Minicas forunderlige verden

Bloggpause.....

2011-01-22T14:17:00.000-08:00

Har hatt en liiiiiten pause i fra bloggen. Ikke fordi æ ikke har nå å skrive om, d poppe støtt og stadig opp ting æ har løst å skrive om; men derimot fordi ikke har hadd tid. :)
Og så e d jo å finne ut ka man skal skrive og legg ut, og ka man skal la være...

I hvert fall, skal prøve å skjerpe mæ på bloggefronten, kanskje bli litt flinkere. Men nu e d sånn at å blogge ikke lar sæ kombinere med å danse Zumba og lese norsk morfologi samtidig som man skal styre og stelle i hus og hjem, være ute i Guds frie natur, og samtidig få gjort alt man ikke får gjort...... Så nåkka må vike, og den her omgangen blei d blogginga som fikk nederste pri på "to do-lista".

Men, æ kan jo starte med å ta et lite sammendrag av mæ sjøl, og tia som har gått...livet mitt e fullt av opplevelsa, good and bad ones. Som Forrest Gump si d så bra: "Life's like a box of chocolate. You never know what you're gonna get before you taste one":

Jobben min i Narvik har gitt mæ mange utrolig flotte opplevelsa. Så takknemlig, og ikke minst glad for at æ tok steget og starta på nytt. A life saver. Savnet etter Harstad kommer av og til, men æ kjenne æ har gjort d rette. :)

Hjemmet mitt må jo også nevnes...har kommet hjem! Definitivt. Hjem til huset æ har vokst opp i, og trives bare helt supert. Mye som må gjøres, mye skulle vært gjort, men d kommer. Stresse ikke.

Æ har vært i Milano!! fantastiske, vakre Milano som æ fikk oppleve ilamme mine kolleger fra jobb. Kommer aldri til å glømme den turen, va helt unik, og et deilig avbrekk fra dagliglivet.

Verdal fengsel e to ord som har vært sentral i 2010...Omsider fikk vi haka en ting av lista, æ og Magnus. Endelig e d kapitlet overstått, og d va 3 måna med venting, lang telefonkø, og lettelse. Ikke minst va d en ubeskrivelig gjensynsglede da æ endelig kunne få gutten min hjem igjen...

Æ har åsså fått "gleden" av å beskue innsida av en rettssal, æ fikk til og med sitte i vitneboksen og kose mæ..Ikke akkurat min definisjon på en trivelig dag, men må d tell, så må d. Greit at æ og lillesøster ikke har foreldra, men d får være grenser.

Naturen, vinter som sommer har blitt veldig viktig førr mæ, et element som æ har med mæ hele tia. D slår mæ ofte kor vakker naturen e i all sin prakt, og æ har mang en gang spurt mæ sjøl koffør æ ikke har sett alt dette før.

Familie, d lille har igjen, e åsså nå som gjør mæ lykkelig. Jula i år va bare helt fantastisk, til tross førr at vi bare va 4 persona t julemiddag. Jul blei d, og sølvgutan sang jula inn like fint som i fjor..

Da skal æ avslutte, og begynne å tenke på neste innlegg. Ka skal man skrive om?
Æ tenke, hver gang d dukke opp nå spennanes, irriteranes, arti, tankevekkanes, kan æ jo faktisk skrive om d? Æ har ikke tall på kor mange gang æ har tenkt "åh, d der skal æ definitivt skrive om!!" Som i går, da en idiot kjørte forbi mæ på tur hjem fra Narvik, og utsatte både sæ sjøl og andre førr fare? Eller, da Northugen dro stafett-gullet i land og feira på en litt utradisjonell måte? Eller nu, når æ sitt som gressenke og ikke vet ka æ skal mekke t middag?

Så dukke jo spørsmålet opp, koffør lage æ mæ blogg? E d førr at alle skal få lese om mitt fantastiske, interessante liv? Nei, egentlig har æ ikke nå svar på d. Ikke e æ så forferdelig kreativ, ikke har æ nå "mindblowing" nytt å lære nån, og ikke anser æ mæ sjøl førr å være nån andre enn akkurat mæ.

-Så kanskje akkurat dæffør?

:)

til ettertanke...

2010-10-01T14:24:00.000-07:00

Onsdag fikk æ mæ et hekseskudd i ryggen...Hadde en zumbatime, og gikk ut fra salen. Plutselig va d som om nån stakk en kniv inn i L4 i ryggen min, og æ gikk rett i bakken.

d va vondt, ubeskrivelig vondt. Faktisk så vondt at æ gråt i bilen på tur hjem. Ringte fortvila t Petra førr litt nødhjelp, og ho kunne stille opp, akutt. Sånn at æ kunne få døyva smertan og gjennomført atter ei Zumbatrening på kvelden.

I hvert fall, da æ kom hjem førr å vente på timen hos Petra, va æ ganske fortvila, og lei mæ. Da bli man automatisk litt sentimental i tillegg. Da satt æ og tenkte på at æ savne kjæresten min, og at æ hadde vondt i ryggen, og at...ja...

D va da æ kom på at æ måtte gå i postkassa, førr ho lillesøster i Tromsø har etterlyst et brev fra lånekassen opp og i mente- så æ beit tenner'n sammen, og traska bortover.
DER (!) lå d en stor konvolutt, med pakke i, og et brev.

Lure lillesøster sku ikke ha nå brev, ho hadde sendt pakke t storepus. En grå kjole fra bikbok, og yndlingsdiktet sitt i et brev. Man kan vel si d sånn at da fikk tåran strømme fritt atter en gang, blei helt megarørt. Da æ kom inn, åpna æ facebooken min, og der stod d 7 ord, som ikke kunne kommet på et mer passende tidspunkt:

"æ syns du e et fantastisk menneske"

Da satt æ m samtidig ned og leste diktet fra lillesøs:

Do not stand at my grave and cry
I am not there, I do not sleep
I am a thousand winds that blow
I am the diamond glints on snow
I am the sun on ripened grain
I am the gentle autumn rain.

When you awaken in the morning hush
I am the swift uplifting rush
of quiet birds in circled flight
I am the soft stars that shine at night

Do not stand at my grave and cry
I am not there,
I did not die

Vel, va æ ikke sentimental før, så blei æ d da. sentimental og takknemlig.
Takknemlig førr så fine ord, takknemlig førr alt d fine æ har.
takknemlig førr at nån faktisk kan gi mæ nå så fint så enkelt.
Og ikke minst, takknemlig førr livet.

Diktet sa så mye, som æ gjerne skulle sagt sjøl, og ordan på facebook varma mæ inn til hjertet. Og d e nå man skal tenke over, ordets makt. Nå så fint kan redde dagen t mange, en gave æ satt stor pris på.

"Lykkelig er den som ikke sørger over hva han mangler eller har mistet, men gleder seg over hva han har..."

God natt :)
-M-

ps: Treninga på kvelden gikk bra, men æ blei nok ligganes torsdagen. Idag, fredag, e alt bare fint igjen. Men lumbago vil æ aldri ha t middag igjen!!!
Takk, Petra førr magiske nåler...:)

I'm back! :)

2010-09-12T04:49:00.000-07:00

SAMMENDRAG AV SOMMER'N FØRR OSS I ØRNÅSEN

Etter en lang pause, har æ da kasta mæ inn i blogginga igjen. :)
Høsten e ubønnhørlig her, og etter en mildt sagt crappy sommer, kan æ ikke si nå anna enn at æ sitt me en dump følelse i magen; "is that all there is?". Regn, regn og atter regn. Da hjelpe d vel lite at en eller anna med dårlig samvittighet gir oss litt sol nu i september- førr min del e d førr seint.
Men, æ får mæ vel et par nydelig fjelltura i høst åsså. Har allerede vært et par runda på Hulderheimen og Rundtuva, og flere blir d vel me kvert. D e mørkt ute om kveldan, æ tenne sterainlys og nyte sofakos, pinnekjøttet og fårikal, skogen tar på sæ høstkåpa me alle sine nydelige farga...Vel, kanskje ikke d e så ille me høst allikevel?

Anyways, tenkte å ta et lite sammendrag av sommeren førr oss her i Ørnåsen. Førr første gang på mange år har æ kun vært i Ballangen, nytt å være hjemme, sysle med hjemlige ting. Hyttetur, besøk fra Tromsø, fjæratura og seine kvelda med kortspill gjør d faktisk verdt d. Men æ og min kjære har vært lur, vi har spart opp litt penga så vi kan unne oss en kjempeferie t våren. HURRA!

St. Hanshelga blei feira i nydelige Mannfjord, hytteparadiset æ i mange år har hørt snakk om, og endelig fikk oppleve. Kristine sitt paradis blei dermed også mitt. Dit skal æ definitivt flere gang, men neste gang bli d kanskje ei uka..?

Idyllisk, ikke sant?

St. Hansbål og rømmegrøt høre me...

Den beryktede badestampen :) Stampen blei flittig brukt, ivrige stampera hadde d storkoselig. Æ tenke bildan fra seinere på kvelden sensureres ;)

D må åsså fås med at Magnus måtte spise sjølfiska sei på fredagen, nå som sikkert ikke falt i heeelt god jord. Men, han smilte tappert og spiste en hel porsjon. -Kanskje d va litt stas allikevel?

Ellers, gjennom sommeren har d blitt litt fisketur...

Litt fjelltur....

Litt besøk..

Litt festligheter, og bursdagsfeiring....
Ida og Marita ankom bygda førr ei uka ferie her heime, og vi benytta anledninga t å lage bursdag førr yndlingssøstra vårres. Ida hadde smakt nå deili, som hete pavlovakake, og trur du ikke vi fikk tell å lage d? NAM! Min nye favoritt.

Litt tura i fjæra.....
Mdd en gang sola gløtta fram, hadde æ picnickurven klar, så vi kasta oss i bilen destinasjon efjorden. Ikke alle ganga d blei like vellyket, sola rakk å forsvinne før vi ankom. Men vi hadde et par lykketreff åsså..Herlig!

...og masse, masse regn....

Men alt i alt, en deilig sommer. Kosa mæ masse, og nyt å bo i huset i skogen.
Nu står pinnekjøttet på kok, og når æ tenke etter, har æ mange, mange fine minna fra den her sommeren.

Klem, M

- SØSTERHELG I TROMSØ -

2010-06-18T10:25:00.000-07:00

I flere måna har ho lillesøster masa og masa om at måtte komme på besøk. Ho har ringt og melda, og vært fortvilt, MEN (!!) d e ikke lov å komme før eksamen e over. Fortvilelsen va stor hver gang æ hadde gode argumenta førr at æ ikke kunne.

D ho ikke visste, va at æ og Marita hadde en plan om æ sku komme på overraskelsesbesøk forrige helg. Så d va me latter i stemmen æ prata me ho lille, der ho surka sin frustrasjon om at æ e så overlegen om dagen. Så, æ satt mæ på bussen mot Nordens Paris.

Helga va kjempekos! Etter å ha kommet over sjokket på fredagen, blei d en koselig overraskelse, after all. D må jo nevnes at æ har ei søster som e skremmende lik mæ, ikke særlig glad i overraskelsa. Men vi berga oss!
Va så koseli å tilbringe tid me både Ida og Marita hele helga.

Fredagen spiste vi på Egon,og koste oss me Corona på jobben t søs'. Snittalderen der e litt høyere enn d æ e vant t, men d va koseli. Ho klarte jo selvfølgelig å få en av de lokale kjenningan på baren t å by mæ opp på en swingdans eller to, og mer sku d ikke t før æ va fornøyd. D va ei litt skeptisk frøken som ble dratt opp på et tomt dansegolv lamme en som tydeligvis har gjort d her i sikkert 50 år, men d va så gøy! Så da æ og Ida rusla hjem, hadde begge et smil om munnen.

D blei litt shopping på lørdagen, og d å gå innom Din Sko e fast rutine. Æ æ fant mæ hele tre par sommersko, o'GLEDE! Med tanke på de herlige snitt-temperaturan på rundt 7 grader i d siste, har æ ikke fått brukt dem så mye, men æ kan i hvert fall nyte synet av dem...Likte best de fine rosa :)

Fant en skilt som passa perfekt på trappa åsså, så nu e d lettere å huske budskapet, sia æ ser d hver gang æ ankommer eller forlate Ørnåsen :)

Tante Eva kom åsså på besøk og spiste brunsj lamme oss, da ho va på gjennomreise, d ga oss enda en høydare førr ei allerede super helg! Ho va på tur hjem etter tre uke i Kemer, Tyrkia, og va så fantastisk flott at både æ og Ida blei målløs. Den brunfargen kan vi bare drømme om.... :)

Vi fortsatte lørdagen med fantastisk biff på Il Mare, før vi returnerte t residensen med kanasta-stjerna i øyan. En liten kaffe-Bayleys og kortspill e åsså kjærkomment! Tor- Erik joina jenten førr en skikkelig kosekveld, og d va fulltreffer. En skikkelig humørspreder som ga mæ latterkrampe mer enn en gang den kvelden. Som vanlig når æ og Ida havne i samme seng, love vi å sovne me en gang (denna gangen va d viktig, sia Ida sku på jobb dagen etter)...Men, d ende som regel opp me skravling t mårran, og denna gangen va intet unntak. Æ skjønte at vi kanskje sku gi oss da setningen mine endte opp i bare gryntelyda og mumling, og Ida lå og svarte "ja" og "nei", enda ikke hadde spurt ho om nån ting. Æ flire enda når æ ser d førr mæ!
Så d blei seint, men så absolutt verdt d!

Helga va med andre ord perfekt, og d va godt å få pleid litt søster-tid. Da gjør d ingenting at æ og Marita tapte kanasta førr....150'ende gang på rad, æ trur vi må legg oss i tjuvtrening t neste gang. :)

SÅ GLA' I DÅKKER!

PS! Fikk jo tatt en del flere bilda, men kan trygt konkludere med at detta va ei lite fotogen helg, ka personan inkludert angår...så æ trur æ skal holde dem førr mæ sjøl ;) -Eller ka du si, lillesøs aka Chandler? ;)

Det var en gang en påske :)

2010-05-05T12:05:00.000-07:00

Påsken i år va bare fantastisk, og vi hadde full rulle hele uka :)

Kristine og Øystein va hjemme fra Nesodden en tur, og sia æ hadde fri mens Magnus jobba nattskift, sneik æ mæ en tur opp på fjellet lamme dem; nærmere bestemt Storvannet...D blei bare ei overnatting på mæ, men d va virkelig balsam førr sjela. Æ og lillesøster e enig om at når vi en gang bli voksen, stor og sterk, skal vi kjøpe oss ei hytta. D e virkelig et savn å ikke ha en plass å kunne stikke av tell. D va nydelig vær, og æ storkosa mæ me Wallander, solbærtoddy og en Delku i sitt rette element.

Etter hyttekos, bar d ned t storbyen igjen, og innrykket fortsatte. Ida og Linda va hjemme, og alle hjerter gleder seg. Anders (den forelskede) va forlatt til fordel for isbjørn i påsken, så han va selvfølgelig med. D e vel lenge sia æ har hatt en så sosial påske som i år, me ALT en påske skal innebære. Spillkveld (der vi for øvrig va så mange runt bordet at campingstolan fikk unngjelde), båltur, grilling i lysløypa, festligheter, fjæratur i sola, and so on. KJEMPEKOS!

D som va mest kos, va at nervevraket Monica (eller..kontrollfriken???)og sin medsammensvorne Kruss, hadde planlagt ting ned til minste detalj, hvilken dag ka skulle gjøres,korsen middag som sku fortæres- og ikke minst, kem som sku ha kjøkkentjeneste! D resulterte i at alle fikk sin slappeteringstid, og ingen måtte stå hele tia og lage mat. D va bare perfekt! d blei ei salig blanding av livretta og påsketradisjon, alt fra fiskebolla og pinnekjøtt t lammelår og tapas à la Monica og Kruss :) NAM!!!!!

Nu skal d jo sies at ingen påske kan feires uten øl, og i år slo vi på stortromma(!!!) To fulle kjøleskap me fludium blei handla inn, og i et eller anna naivt øyeblikk så æ førr mæ at tja, da har vi vel litt etter påsken å...? Vel, svaret er nei! D gikk ned, både vått og tørt, og æ kan ikke anna enn å si mæ fornøyd, førr detta har vært en påske med stor P!

Etter ei lang og aktiv ferie(?)uka, va æ superhappy. Har fått tilbringe tid med min kjære, gode venna og ikke minst min øyesten Ida. Fikk hilse på tante gudmor sitt lille gull åsså, som faktisk lærte sæ å si tante Monica. Eller, tante Monicen e faktisk så nært at d e godkjent. Vi slit enda litt me han tante Vidaj, men d kommer sæ.

Æ bli enda i godt humør av å tenke på kos koselig vi hadde d. Så da får d bare være at æ må danse Zumba herifra og t månen førr å komme inn i bikinien, førr nu e sommer'n faretruende nær!! ;) Stay tuned, I love my life!

Updates :)

2010-03-12T12:26:00.001-08:00

Det har vært et hektisk nyår førr min del, og ikke så mye tid t å blogge. Æ anser d førr å være en positiv ting, førr da har æ mye å gjøre, og lite tid t pc. :)
Men, sånn førr å ta er kort sammendrag siden sist...

JULA

Ble feira i Trondheim, og æ storkosa mæ. Fikk bli kjent med Mairin, Geir sin kjære, og d å tilbringe tid me Ragnhild og co gir mæ alltid mye glede. Tantegudmor sin gutt bynn å bli stor...

Misjonen om å lære han å si "tante", blei fort unnagjort. "Monica" blei litt verre, men æ e fornøyd med å bli kalte "tante Mokken"...da bli d vel litt verre førr ho kjære søster, som måtte ta til takke med "tante Vidar" (Ida, vi har en jobb å gjøre t påske).

Etter nån daga me en litt sjenert gutt, knakk vi koden til slutt, og Timian e herved tanteban åsså...Im in love!

Kosestund i sofaen...

D blei juleglede, og familiekos i år åsså, så d va med tungt hjerte æ reiste hjemover. D krible like mye i flyttefoten hver gang æ besøk Bartebyen...

NYÅRET

Har starta med et smell, vips blei æ easylifeansvarlig på Modus i Narvik. Flex e historie, og æ e offisielt Ballangsværing igjen. Mange omveltninge på en gang, ny jobb, ny plass å bo, ny bil, ny Monica og ny giv!

Etter påske e d til Oslo på Zumbakurs, nå æ ser fram t, glede mæ stort t å bli sertifisert.

FEBRUAR MÅNED

Va kjempeflott, stressa av mye ansvar på jobb, men ved godt mot, og i supert humør om dagen.
Lillesøster tok sæ en svipptur hjem, nå som resulterte i en skitur eller to, og æ e usikker på kem som va mest stolt av oss toan, der vi kava oss gjennom skiløypa. D må vel nevnes at ingen av oss har vært nå særlig begeistra førr tre-planka på beina, så d å treffe begge to i ei skiløypa, d må vel være omtrent et mirakel. Men, miraklenes tid er ikke forbi, og før man vet ordet av d, e d påske og plankan kan leites fram igjen.

MARS MÅNED

Har så langt vist sæ fra ei meeget positiv sia; d går bare flott på jobben, og takket være Petra og akupunkturen hennes, e kroppen min i bedre form enn på lenge. Har vært ute en del tura lamme min nye medsammensvorne, Bjørn og lille Linus. Både to- og firbeinte trives i hverandres selskap :)

Se på goingan...

HUSET I SKOGEN

Bynn smått om senn å ta form, listen e oppe rundt vinduan, og æ har endelig fått gardina (!!!). Badekaret e på plass i kjelleren, og ting bynn å løsne åsså på den fronten. Nu vente vi bare på en etterlengta del til varmepumpa, så skal boblebadet innvies!

Merkelig nok trives æ i Ballangen, har mer enn en gang blitt forundra over roen æ har innvendig. Trur han pappa Jim sende mæ mange gode vibba, førr æ e et nytt menneske etter nån måna med total fortvilelse over egen helse, helbred og form. Det har selvfølgelig en del å si at æ e flink å bruke naturen, meditere i takt med den, bruke mye tid ute, kun mæ, Delku og Moder Natur.
Siden æ e så velsigna med en samboer som hver dag hjelpe mæ å se lyspunktan i livet, kan æ ikke si anna enn at min søken etter lykken bynn å føles rett.
Æ stortrives på jobb, får så mye positive tilbakemeldinge, og gode energia derifra, at æ prise mæ lykkelig førr hver dag som går. Hadde aldri trudd æ sku si d, men æ e glad æ tok valgan æ gjorde i vinter;

(bilda lånt fra zumba.com, og birdsongcreative.com)

Min første jul "aleina" i Ørnåsen

2009-12-15T13:25:00.000-08:00

Ja, så va jula veldig nær, og æ e på tur sørover, t Trondheim.
Glede mæ veldig t å feire lamme lillesøster og resten av familien der.
Hadde håpt å få ferdig huset før æ dro, men d får "gubben" i huset sørge førr.
På tross av at ting e litt på halv åtte her, bestemte æ mæ førr å pynte t jul allikevel, sånn førr å få julestemninga i gang; d fungerte faktisk, æ syns plutselig d va koselig med jul.

Æ som har mista litt trua på juleidyllen, bynn faktisk å sette pris på forberedelsan, og koste mæ faktisk litt da æ stod med strykjernet og gjorde klar gardinan som sku opp på kjøkkenet. :) Julestjerna e åsså oppe, og æ nyt synet av den.

Har åsså rukket å bake litt, og d gjorde enda mer med entusiasmen min. Kem hadde vel trudd d?

Men, uansett, tenkte æ sku ta bilda, sånn at æ har litt å tenke tilbake på og smile t når juleidyllen slipp taket :)

Julekonfekt blei laga, marsipankule med likør i, mozartkule og Delfiakonfekt. Nam! :)

Julekake, chocolate chip cookies (kanskje ikke helt julekake, men veeeldi go) og sjakkrute måtte æ åsså prøve mæ på. Sjakkrute e nå æ huske fra langt tilbake, mamma brukte å bake dem..

Og så, de velkjente risbollan. Måtte lage to runda, da æ har en søtmons i huset som tok knekken på første, og sia æ skal gi bort nån. Men æ får vel smakt et par æ åsså! :) NAM!!

Proteinbrød...mmm..

2009-11-09T09:42:00.000-08:00

Aleinatid igjen, og da e d mye som må gjøres førr "husfruen" i Ørnåsen, klesvask og rydding i papira...PUH!

Men, æ tenkte d va på tide å lage d nydelige proteinbrødet æ bruke mye på kursan mine; syns d smake fortreffelig, og e fantastisk enkelt å lage. Dem e åsså uten hvetemel, en ekstra bonus førr helsefreaken. :)

D som åsså e bra, e at man kan putte i dem d man ønske, alt fra quinoa, amarant, kli, frø, nøtter...bare fantasien sett stopper. Idag valgte æ ut ifra d æ hadde i skapet, og da blei oppskrifta sånn omtrent som d her:

4 egg
1/2 boks kesam
1 god ts bakepulver
1 dl solsikkefrø
1 dl linfrø
1 dl hakkede valnøtter
1 dl havrekli
3 ss olje

rør sammen, hell i form kledd med bakepapir.
stekes i ovnen på 180 grader, ca 55 minutta.

NAM!!

Senere skal æ handle inn quinoa og teste d ut, Inger hadde i sine, og dem blei superbra.

Meditasjon i naturen...

2009-11-02T10:43:00.000-08:00

Mandag igjen. Hadde Inger her på besøk, og vi bestemte oss førr å ta en tur ut i naturen. Godt med en tenkepause av og tell. Så, vi tok Delku med og kjørte ut til efjorden. Har aldri brukt så lang tid på å lage bål før, våt ved e vel ikke akkurat nøkkelordet førr et vellykka bål, men omsider gikk d.
Fikke plutselig løst å leke med kongle på Perlestranda, og da blei resultatet som man kan se ovenfor. :)

Skal så lite til førr å kose sæ... :)

Ka Delku sitt og tenke på her, e uvisst. Men æ syns d va et fint bilde.. :)

I helga va d ei trolsk stemning i Ørnåsen, disen lå som et teppe over skogen, og sola kika fram, som om den prøvde å trøste mæ som ikke e så begeistra førr mørketida og vinter. Sia æ nu e bosatt i "gokk", måtte æ benytte sjansen og spreng t skogs førr å få et lite glimt...e d rart man bli bergtatt? Når skogen ser sånn ut, e d nesten som om man sett sæ ned og lytte etter sangen t huldra. :)

Monica gjør ting hun ikke kan, vol 1...2..3...og så videre

2009-11-02T09:01:00.000-08:00

Ja, da har æ endelig fått internett, og e klar førr å dele mer eller mindre interessante ting med mine medmenneska.

Etter 5 år i Harstad, blei d plutselig nok førr den her lille skrotten, mye som må gjøres, og ingenting av disse gjøremålan bli gjort i Harstad. Så æ tok en avgjørelse i full fart, (les: har skrevet et innlegg om min angst førr å ta avgjørelsa...) og pakka flyttelasset. Destinasjon Ørnåsen. Nu va ikke planen å havne i bygda, og aller minst i Ørnåsen, men nu e d på tide å rydde opp i ting, få stell på alt her heime før æ peile mæ ut en plass å slå rot. En ting vet æ, og d e at d blir ikke i Harstad....Har en del ting på agendaen som må ut av verden, problemet e bare at æ ikke helt vet kor æ skal bynne.
- Huset i Bjørkåsen skal selges. Før d kan gjennomføres, må æ vel innom et forliksråd og sånt, sia man har fått erfare at enkelte persona virkelig lika å lage problema. Jaja...
- Residens ørnåsen treng et par installasjona og et par reparasjona, og d e d vi akte å få gjort nu.

Så, da va æ installert i barndomshjemmet, og prøve å få oversikt over ka vi skal klipe fingran i. I mellomtida e æ alldeles ikke tom førr småtteri å ta mæ tell. Han pappa Jim ønska sæ en gutt, men han hadde skikkelig flaks og fikk sæ to pie- da sku d vel bare mangle at man teste ut "handyman- kunnskapan" sine, så man får sjekka om d her e nåkka man kan. D e en lang vei å gå, men æ har begynt i d forsiktige. Derav overskrifta :)

Å male ei lita, søt bokhylla va nåkka æ trudde va et par timers arbeid. Joda, d tok lengre tid enn æ trudde, så d bli lenge t neste gang. men resultatet blei bra, så æ e fornøyd.

Vi fikk et tv-bord hos svigers på Ankenes. Egentlig va den ikke nå fin, æ lika ikke trehvitt- men æ så potensiale i den med en gang, og malekosten blei dratt fram atter en gang. Ja, så sparte æ de pengan. :)

Hm...-den lille sofaen vårres, min store stolthet, med tanke på at d e min første sofa som e bare min, tålte ikke kjøreturen på tilhenger så godt. D resulterte nesten i hyperventilering da æ så de store svarte flekkan, man kan trygt si at panikken tok mæ. Men, svigerbror Viggo fiksa biffen, og rensemaskinen gjorde underverk... :)

Som man kan se på bildan, e stueveggan i mitt elskede barndomshjem nyyydelig og GUL. Vel, d bli neste prosjekt. Smartpanel e et fint ord, d skal kjøpes inn. I tillegg har vi fjerna de flotte originale gardinbrettan (som faktisk har hengt oppe sia tidlig 80-tall). Vinduan skal åsså males..eller, ikke selve vinduan, men karman har sett sine siste daga som trehvite. Veggen mellom kjøkkenet og stua e trylla bort, så d skal ikke stå på tiltakslyst.

I kjelleren skal d installeres boblebad, og med tid og stunder må d åsså inn en peis. Grunnmuren på ene sia treng en støttemur, og verandaen treng et strøk med beid. Vi har en garasje FULL av møbla og gammelt skrot som må sorteres, og verandaen treng et nytt strøk med beis. Og så har æ jo SÅ løst på nytt kjøkken her oppe. Førr å si d sånn, æ har kasta IKEA- katalogen førr å ikke falle førr fristelsen! Æ velge å sitere Magnus sine velvalgte ord "alt til sin tid..."

Vel, d ser ut til å bli en spennende høst førr mæ og min tilkommende; førr æ si d sånn, æ bli nok ikke å kjede mæ med d første.

to be continued....:)

Inspirasjon på kjøkkenet.

2009-09-19T11:00:00.000-07:00

Lørdag kveld, og æ e forlatt i Harstad; kjedelig, sia æ ikke like å være aleina, men åsså bra. koffør? Jo, førr da får æ benytte anledninga t å lage akkurat den maten æ lika, og d måtte jo bli salat.

Resultatet va nydelig, så da e d på sin plass å få oppskrifta "på papiret". Kan ikke garantere at alle falle førr denna, men æ storkosa mæ. Sia æ elske oliven og fetaost, va detta en herlig lørdagsmiddag. Enjoy! :)

1 Kylling-kjøttdeig
1 rød paprika
1 boks mais

Fetaost
Grønne oliven
Krutonger med persille og hvitløk
cherrytomata
1/2 agurk
litt finhakka stangselleri (gir en kjempegod krydra smak)

Lollo-salat
hjerte-salat
ruccula-salat

Kylling-kjøttdeigen krydres godt før den has i panna. Krydre med salt, pepper, basilikum, chili...eller anna krydder. Stek litt og litt kjøttdeig så den ikke blir kokt, ha i paprika og mais og stek ilag.

Bland de tre typan salat ilag med tomat, agurk og litt selleri, strø over e stekte ingrediensan. Tilsett deretter ønsket mengde oliven, fetaost og krutonga.

Til slutt, dressing; æ har brukt olja fra fetaosten, og avslutta med å presse en appelsinbåt over, for å få fram litt syrlighet. Men balsamico-eddik e åsså knallgodt.

Kompromissenes frifredag!

2009-08-22T13:58:00.000-07:00

Denna helga har æ jobb, og æ kjenne d krible en gryende irritasjon i magen over at æ har type jobbhelg HVER gang Parken-festivalen fyre løus..I hvert fall kjennes d sånn ut. :) Men, there comes a time for everyone, og æ skal vel få dratt på parken en dag, æ å!

Så, æ tenkte æ måtte benytte frifredagen t nå fornufti, ut over husarbeid og nummer to av Stieg Larssons fantastiske bøker. Så, æ dro mæ opp av senga, og innfridde Magnus sitt ønske om å bli med til "nærmeste nabo", Harstad stadion, og spille litt fotball. Vi gikk samtidig tur med Delku, handla inn t helga, og fikk da gjort flere ting samtidig, nå som e viktig for organisatoren (mæ).
Nu skal d sises at æ må svelge en del kamela førr å knøvle med en ball lamme gutten som ser ut som om han e født med fotballsko på, så d e ikke med lett hjerte at æ snøre skoan og blir med; men, nu skal d sies at æ har baktanka med d meste...

D har bynt å bli nån år sia æ traff den her velsigna skapelsen på fest i bygda og bestemte mæ førr å låne armkroken, så vi bynn å bli godt kjent, kan man vel si. Men, etter så lang tid kommer spørsmålet om vi har mye til felles ilag, om vi tilbringe mye kvalitetstid ilag. Vel, svaret e ganske kort og godt nei. D kommer til et punkt kor forelskelsen, begjæret og alt d lyserosa sukkerspinnet må vike førr et sannhetens øyeblikk.

D e da vi...eller æ, har bynt å koke ut nån idea om ting som kan gjøres tilsammans, sånn at vi får litt ting å se tilbake på, flere knagga å henge minnan på, sånn at man ikke sitt om nån år og tenke "ka i f.... va d æ tenkte på???".
Så, d e her fredagens strabasa på stadion kommer inn. Førr Magnus har blitt veeeldig glad i ordet "kompromiss" om dagen, og sæll om æ lure på om han egentlig vet ka det betyr, har æ bestemt mæ førr å inngå et par sånne. Når æ tenke mæ om, e d vel d ting handle om?

Han hate bøker, æ ser gåsehuden kommer krypanes i nakken når æ drar fram lektyran mine; da benytte han sjansen sjansen t å snike sæ inn i hula si førr å spille krig på liksom med guttan, et fenomen æ finn så til de grader barnslig at æ får puls bre av å tenke på d! Vi havne stadig i små situasjona fordi han mene hver dag e lørdag på matfronten, og gjerne spis popcorn t kvelds en vanlig mandag, mens æ riv mæ i håret og sitt med kaninforet mitt. Han mene livet e en fest, mens æ derimot, står opp hver dag med boksehanskan på. Men, på et merkelig vis, klare vi å bli enig, og leve med hverandres sjarmerende rariteta.

Så, i fare førr å slenge rundt mæ med anekdota og sammenlikninge opp og ned og i mente, skal æ komme t kjernen; ja, æ blei med og spilte ball, og d va faktisk gøy. Mens æ stod på gressmatta og kakka ball, og Magnus smilte fornøyd fordi han fikk gjøre d han like aller best, hadde æ et fornøyd smil om munnen:

-Førr gjett kem som skal få værme ho mor på swingkurs etter detta???

Så, æ satt i går med god samvittighet og pløyde mæ gjennom Lisbeth Salanders dramatiske hverdag mens Magnus va i "krigen" på datarommet.

Den som ler sist, ler best :)

På besøk hos lillesøster

2009-08-22T13:12:00.000-07:00

Søstrene Svensson...skjønne ikke korsen alle kan si at vi e søskenlik...*kremt*...

Forrige helg....
Hadde æ fri.....og fant plutselig ut at d va kjekt å kunne benytte studentrabatten med hurtigbåten t Tromsø. Så æ røska me mæ mine to familiære, og hoppa på båten. Sia d ikke blir nå Parken- eller Døgnvill-festival på oss i år, va d godt å ta ei helg i Nordens Paris.
Destinasjonen va enkel, vi sku se drømmeleiligheta t ho lillesøster på nært hold; nu har ho fortalt og forklart i det uendelige, men æ ville få bekrefta en gang førr alle om den va så fantastisk som ho sku ha d t- og ja, d va den! til og med æ kunne flytta t Tromsø igjen, bare førr å få bodd i den leiligheta... Med Tromsøs gå-gate (om man kan kalle d d..?) som nærmeste nabo, og fantastisk utsikt, e d ikke rart dem trives i drømmen i 4. etasje.

Fredagen gikk t rekreasjon og kortspill, æ e jo så stolt av å mestre Kanasta at vi måtte jo spille nån runda. Men, æ og Marita treng visst litt mer trening, førr vi tapte hele greia. som ho Ragnhild villa sagt, så e bi "nån dumme unga..." :) Delku fant sæ godt t rette i sakkosekken, og kosa sæ minst like mye som æ gjorde.

Delku fant plassen sin i sakkosekken t "tantene" Ida og Marita.

Hørte rykta om at d sku bli ut en tur på lørdagen, så d va bare å hive sæ rundt. Og d va koseli, Magnus dro på guttekveld lamme Runar og Raymond, så da fikk vi jenten skravle i fred. Vi fikk trava rundt på et par uteplassa før vi havna på Flyt lamme guttan, æ va litt surken førr at æ ikke fikk dansa Swing, men æ godtok d under tvil :).På tross av at vi blei konfrontert med bygdespøkelset og alt det representere, hadde vi d kjempegøy; sånn e d vel å komme fra Ballangen.

Husvertan.. :)

D va en arti tur på byen, og tia gikk så alt førr fort før søndagen kom krypanes ubønnhørlig. Etter et nytt slag Kanasta, et lite besøk av han Burger King, va d bare å kave sæ ned t båten og returnere t Harstad. D va godt å reise bort litt, få tankan over på nå anna enn budsjetta og spinningtima og bare slappe av i den KNALL lilla (!!) sofaen t Ida og fruen.

Konklusjonen e at æ trives i Tromsø, og d sku ikke forbause mæ om man flytte dit en snartur. Spesielt sia æ kjenne d røske i familie-nerven alt førr ofte, savnet etter mitt eget kjøtt og blod overrumple mæ innimellom; little sis', I love you! :)

Sommeren e over

2009-08-18T12:58:00.000-07:00

Og d e uansett ka Harstad Tidende si ("mer sommer til helgen!"). Æ har godtatt at æ reiste fra finværet i nord t regn i Trondheim, og at æ fikk et par daga sol før æ måtte tilbake t jobb. Men når æ tenke mæ om, fikk æ utnytta fridagan mine godt, t å være litt ute, nyte Guds frie natur og ladde opp t høsten.

Ballangen Camping

På Hinnstein, vakkert ikke sant?http://no.wikipedia.org/wiki/Hinnstein

Vi e merkelige skapninga; hver vinter forbanne æ snøen og all dens elendighet; men så har værgudan d gøy med oss om sommeren, gir oss litt varme og velsignelse så vi akkurat rekk å tine opp, og samtidig glømme den iskalde hånda dem legg over oss uendelige vintermåna. Så e vi fornøyd, og skrape is av bilruten, måkke snø, går i boblejakke og ullskjerf mens vi tålmodig vente på en ny antydning tell plussgrader.

Deretter kommer kommentaran fra andre: " Vi skal ikkje klage, vi hadde jo en så fin sommer". Her nord e vi faktisk så takknemlig førr et par soldaga at vi tenke oss om både en og to gang før vi klage på været. Æ tenke som så at vi lar lista ligg lavere og lavere førr hvert år, t slutt smile vi vel og e fornøyd bare løvet såvidt sprett fram mot slutten av august, og vi hæres å spise pinneis uten votta på.

Nu skal det sies at vi har hatt en nydelig sommer, bedre enn på lenge. D har vært en nytelse at æ, frossenpinnen sjøl, har kunna tadd på mæ sandala og shorts uten å få gåsehud. Da Magnus lå og kava og svetta i senga, kun iført et dynetrekk, lå æ under dundyna og virkelig "mollkosa" mæ, endelig slapp æ å fryse på fotan. :)En følelse som gjør at æ oftere og oftere lure på om æ skulle bodd kanskje en liiiiten breddegrad lengre sør. Bildet under vise en Magnus på hodet i havet, gjett kor vi kosa oss!

Æ har virkelig nytt hvert et øyeblikk, og kjenne d e vemodig at allværsjakken e leita fram, og at ullsokkan e strategisk lagt i øverste skuffa i gangen. Men, d e nu nå vakkert med den der høsten åsså; æ får tenne lys, og fyre i ovnen, sitte under pleddet i stua med en varm kopp te og kike ut vinduet på mørket som kommer snikanes. D e nu nå eget og trolsk over høsten åsså, nå romantisk og koselig med den, nå man ikke helt klare å sette fingeren på. Æ syns den nordnorske høsten e fin, d e som om naturen gir oss en siste mulighet t å gjøre oss klar for vinteren, det kommer et siste åndedrag av farga og vakre farga på himmelen, som om den si på gjensyn og håpe at vi ikke skal bli førr bitter nå Kong Vinter kommer på besøk.

Æ skal i hvert fall gjøre d beste av d, hamstre inn stearinlys, kjøpe inn Milo t ullsokkan mine, og glede mæ t å høre knitringa i ovnen mens frustrerte fruer får min fulle og hele oppmerksomhet på tv. :)

(dette bildet e et illustrasjonsfoto, lånt fra Løiten Lys si nettsia www.loiten-lys.no)

Drømmekaka...

2009-08-18T12:52:00.000-07:00

Tenkte æ sku legge ut oppskrifta på den fantastisk gode kaka æ lagde t Rita.
Den e mektig, søt og alt anna som tilsvare amerikansk livsstil, men den e nyyydelig!
Den skal vel egentlig pyntes med smelta mørk sjokolade og karamell på toppen, men d kan være greit med nåkka syrlig t alt d søte, som feks jordbær :)

-Enjoy!

Ingredienser
450 g Oreo Cookies
100 g smeltet smør
1 pk Philadelphia 225 g temperert
2,5 dl melis
3,5 dl pisket krem
2,5 spiseskjeer sukker
1 pose Toro sjokolademousse
3 dl melk til moussen

1/4 del av oreo kjeksene legges for seg i seg i en skål og brekkes opp i småbiter. Hakk resten av kjeksen opp i bittesmå biter. Smelt smøret, og bland med kakesmulene. Ha massen over i en rund kakeform (24 centimeter).

Bland kremosten sammen med melis, og pisk med håndmixer til blandingen er luftig og kremet. Bland i sukkeret, og vend forsiktig inn halvparten av den stivpiskede kremen. Smør massen over kjeks/smør-blandingen i formen. Ha over halvparten av kjeksbitene du har satt til side. Sett i kjøleskap i 30 minutter.

Lag sjokolademoussen etter anvisning på pakken. Rør inn de siste kakebitene i moussen. Smør massen over kaken og sett i kjøleskap i 1 time. Legg et lag med krem på toppen, og pynt med sjokoladesaus og/eller litt ekstra kjeks.

Avkjøl ytterligere noen timer, la den gjerne stå over natten.

Kreativitet, kreaschmivitet...

2009-07-17T14:07:00.000-07:00

Alle har en eller anna form førr hobby.
Sia min hobby ikke medbringe så mye produktivt, da den for det meste går t på tur eller trening, må æ bare ta til takke med d lille æ får tell. :)
Æ har gjort et og anna halvhjerta forsøk på å lære mæ å strikke, men d lå ikke førr mæ enda; men, da æ fikk beskjed om at Rita va forlova, fant æ ut at æ sku legge min flid i nå personlig t dem. Resultate blei bra, på tross av at æ sikkert brukte ti gang så lang tid som andre drevne gjør på broderingsfronten.

Men, d æ va mest stolt av, va kaka æ bakte; Oreo dream...navnet si vel d meste, og den blei spist opp, rubbel og bit. Æ leita lenge og vel før æ fant ei oppskrift æ syns va bra, men da blei d åsså et godt resultat. Den skal æ bake flere ganga!!

Mmmm...

Æ kommer t å fortsette min søken etter mine kreative sie, så æ har ikke gitt opp enda. Æ blir nok hverken syerske eller konditor med det første, men d e gøy å leke sæ litt. Spennanes å se ka mitt neste prosjekt blir førr nå..Nån som har forslag?? :)

Jomfrutur til Trondheim :)

2009-07-17T13:14:00.000-07:00

Austrått slott

Roser, vakre roser...

I år gikk ferien til Trondheim, byen kor d ikke blir fart uten bart. Sia familien har flytta ned dit, va d på tide å komme sæ nedover :)
Nu skal d nevnes at Ragnhild bor på Heimdal, en liten plass ganske lik Ballangen, men sentrum va bare en liten busstur unna.

D va en helt fantastisk ferie, og førr å nevne stikkord på veien, kan æ nevne kanasta, IKEA, SOL, shopping, Ørlandet, Vinni og Timian :)

Æ har omsider lært me å spille Kanasta, t Ragnhild sin store begeistring, så d blei nån kvelda me d. Nu e æ endelig en del av d fellesskapet, og d va på tide. Har vel ikke tall på kor mange ganga residens Ørnåsen har vært kort-bula de siste åran. Så æ føle mæ privilegert.

D blei sevfølgelig en del shopping åsså. Nu e æ litt i tvil om d e en bra eller dårlig ting å ha ho lillesøster me på butikkrunde, ho fikk mæ blandt anna t å kjøpe en kjole æ sikker ALDRI bli å bruke- ho syns den va SÅ stili, æ følte mæ mer som ho tøtta fra Surferosa...Men, man skal høre på søstra si, så æ forlot BikBok med kjolen og en skinnjakke i posen, og en udefinerbar smak i munnen. Back to the 80`s, tydeligvis.

D blei en liten tur t Ørlandet, nærmere bestemt Brekstad, kor onkel Roger bor lamme sin familie. Vi hadde nån få tia t rådighet, men æ syns vi fikk mye med oss på den korte tida. Vi fikk tidlig bekrefta at vi har sovet i historie-timan når vi ikke hadde hørt om hverken Fru Inger, Ove Bjelke eller Austrått, så da måtte vi på en sightseeing der. Veldig interessant. Nå familiær bonding blei d heller lite av, men vi fikk nu hilst på slekta, og fikk oss attpåtil litt historie med på kjøpet.

Litt festing blei d åsså, og vi fikk to kvelda på byen. E så arti å være ute lamme ho lillesøster.
Feriens høydare va selvfølgelig da Ida, Linda, Miriam og æ blei en del av "kjendis- partyet" på torvet, Ida fikk sikra sæ skrytebilde av Vinni og Samsaya, så æ trur ho e nåkka fornøyd. Vel, nu skal d sies at ordan free drinks ikke alltid ende med suksess, men æ velge å konkludere med at kvelden va vellykka allikevel.

E åsså litt forelska! Tante sin lille gullgutt va selvfølgelig åsså deilig å få bli kjent med, med tanke på at æ ikke har sett han sia han va baby. T jul akte æ å lære han å si tante, førr idag e favorittordet hannes, ikke overraskende, "mammaaa!" (og d med en herlig trønder-sleng iblanda...)

Da æ ankom Harstad i går, hadde æ en koffert full av IKEA, og æ satt på båten fra Tromsø og klødde i fingran etter å installere investeringen i leiligheta, gjett om æ e fornøyd! D va arti å være på IKEA, men åsså mektig frustreranes, førr akkurat der og da kunne æ gjerne ringt SAS og spurt ka dem sku ha førr å ta med en hel container med fra Trondheim...men d blei med tanken.

D e med litt blanda følelsa æ ankommer Harstad by, kjenn d krible i flyttefoten. Kanskje på tide å ta litt grep om magefølelsen, og gjøre litt me ting, ikke alltid la d være med tankan. Who knows? :)

FØRR ET GJENG!!!

2009-06-21T13:53:00.000-07:00

10 år e gådd sia vi forlot Ballangen barne- og ungdomsskole, og "jerngrepet" som vi den gangen kalte d.
10 år??? Æ syns tia har gådd så alt førr fort, men d e vel bare å innse at vi bynn å bli voksen.
Fredagen møttes vi på skola, i kantina førr å bivåne gamle videoa, og nyte bilda av de tidlige ungdomsår. D va rart å mimre tilbake til tia da klassevennan va d viktigste, tia da morgendagens gloseprøve fikk oss t å ligg våken om natta og pugge, og brøk va en selvfølge på dagsordenen. D hele starta stille og rolig me kaffe og kake, og smilabandan fikk lett oppvarming før d sku ta av. Nån av oss fortsatte på kroa i sosialt lag. Nu skal d sies av mange av oss enda har god kontakt, mens d e mange æ nesten ikke har sedd på mange år, så d va ei herlig blanding av folk som samla sæ rundt vannhullet i sentrum til felles latter og mimring.

Lørdagen starta med dødball på skola, og i "langfriminuttet" hadde vi lunsj på bakeriet. På kvelden møttes alle igjen på Gruva. All ære t ho Silje og Co. som har orga alt d her i hop, pynta og bestilt inn mat og drikke. D blei mye fliring fra begynnelse til slutt, e lenge sia æ har hatt vondt i magen av å flire. De som hadde ekstra mascara og sminke me på festen va lur, førr min sminke va i hvert fall totalspolert halveis ut i middagen, æ flirte så tåran spratt alle veia; æ hadde nesten glømt førr et fint gjeng vi va!

Kvelden blei t natt, og vi va mange som ikke tok kveld tidlig, ho Askepott måtte se sæ slått førr d va en bra tropp som holdt ut t lenge etter at klokka hadde slått midnatt. Æ e glad æ hadde kamera me, mange øyeblikk blei foreviga på Gruva den natta. Han Fredrik hadde enmanns-show flere gang i løpet av kvelden, og når man supplere d me et helt gjeng i feststemning, kan d ikke bli bedre.
Da klokka bekka seks på mårran, va æ så sliten i småfotan og så sliten i ansiktet av all mimikken, at æ fant d best å tusle opp t Ritas barndomsresidens og lukke øyan nån tima. Etter d æ forsto, va d enda folk som holdt ut t leeenge etter at æ dro hjem. Som han Anders sa, "vi e jo tross alt på klassetreff!".

E d ikke arti å tenke på kor tilfeldig alt e? Her blei vi skrevve inn på skola som purunge 6-åringa, og ante ingenting om kor mye klassen vi havna i sku bety førr oss. Den dag i dag e d et godt knippe av de æ delte klasetrinn med i 9 år som enda e mine nære og kjære, både jente og gutta. Og d på tross av at vi alle e så forskjellig, har ulike interessa, ulik bakgrunn og vi har alle tatt forskjellige valg i livet etter grunnskola. Va så arti å høre om hver enkelt, ka vi har gjort de siste 10 åran, førr d e ingen som har gjort d samme, ikke i nærheten, engang. Men, som vår klasseforstander sa, så e ikke d viktigste i livet å ha lang utdannelse og en godt betalt jobb så lenge man har det bra og e lykkelig. Kloke og velvalgte ord, så sannelig!

Æ håpe virkelig alle kosa sæ like mye som æ gjor, førr detta va virkelig gøy. Æ hørte nån som sa at d e alt førr lenge å vente t vi har nytt jubileum om fem år, så dem syns vi like godt sku feire nytt t neste år, og der og da kunne æ ikke være mer enig. Men nu, etter å ha sove nån tima og humra me mæ sjøl heile dagen, kjenne æ at kroppen e såpass sliten at æ håpe vi drøye d i hvert fall et par år tell. Førr etter ei sånn helg e d ikke nok me et ar dagers restitusjon, æ treng minst ei uka! :)

Takk alle sammen førr ei super helg. Dåkker e fantastisk!

Ritas siste kveld med jenten..som frøken :)

2009-06-15T06:53:00.001-07:00

Så va Bodøturen avslutta, med vellykka resultat. Æ kan endelig snakke me ho Rita på telefon uten å være redd førr å røpe at æ faktisk kommer t Bodø...puh! Tungt å fortelle om jobbhelge som ikke eksistere, men d va t et godt formål :)

Æ og Kristine dura t Bodø fredagen, og ankom Elin og Marius sin residens på kvelden. Selvfølgelig blei d så mye skravling at vi ikke va i seng før laaangt på natt. Men vi fikk da gjort nåkka konstruktivt åsså, dekka bord og ordna bilda t gaven ho Rita sku få dagen etter.

Opp tidlig på lørdagen, kriblinga i magen gjorde sæ merkbar, tru om hovedpersonen blei fornøyd? Vi va gjennom mange posta, og kosa oss masse. Æ trur den tilkommende fru Engen åsså gjorde d, og etter å ha sett bildan fra dagen, trur æ vi kan bekrefte at ho gjorde d.

Vi sendte frøkna på spa så vi i "fred og ro" kunne ordne gaven ho sku få hos oss på kvelden, før vi bowla. Derette va d tapas hos Elin, med en oppdatert versjon av kløftekasting; å kaste på kuken e ikke alltid så enkelt som man sku tru. Men d blei i hvert fall fliring av d. Deretter blei d bytur etterfulgt av å hilse på guttan som hadde arrangert utdrikningslag førr the groom. Der va d stemning, kan man vel si. Sambuca og Monica (uheldigvis rime d) e en dårlig kombo, førr æ e jo så tøff som et tog når d skal shottes, så æ stoppe ikke før nr...8 (???). Så d blei kveld og mørkt etter d.

Alt i alt, fikk ho Rita en kjempedag lamme jenten, og d va så godt å få være lamme pien mine igjen. D e trist at d må et utdrikningslag tell førr at æ ska grei å knø mæ t Bodø. Så jente, skjerpings på mæ der! Æ avslutte med å si t dåkker snuppen som bor i Blåsebort-byen at "I'll be back!"

Blod er tykkere enn vann...eller?

2009-06-14T15:47:00.000-07:00

D utrykket har æ ofte stilt spørsmål ved, og æ blir mer og mer i tvil.
Ja, man har familie man blir født inn i, og man har ikke nå valg.
Venna får man i løpet av livet og man lage relasjona og bånd med dem på veien. D e her æ ofte tenke at blod e tykkere enn vann, men (!) d e desto vanskeligere å tørke bort når d blir grisa med. D kan lage sår, dype sår som aldri helt får gro.

I en alder av 25, har æ lært at sæll om man e i familie, så treng man ikke like hverandre. Og man treng i hvert fall ikke respektere hverandre. E d ikke et ordtak som si at de man elske, tukte man mest? Jo, det betyr i ordets rette betydning at de man e mest glad i, kan man åsså bli mest sint på. Men d som ligg implisitt der, e åsså at tilgivelse, forståelse og ikke minst respekt må være ingrediensa førr at d skal fungere. Men hvis man ikke har lært sæ de ingrediensan, blir resultatet ei ganske smakløs kaka som ser veldig bra ut, men den har en ekkel bismak.

Med tanke på at æ ikke har så mye familie igjen, blir man gjerne litt ekstra påpasselig med å ta vare på de man har. eller, ihvert fall de som fortjene d. Og d akte æ åsså å gjøre. Men man skal være forsiktig med å blottlegge sæ førr de som har kjent dæ sia du va født, førr d e åsså de som kan sparke dæ mens du ligg nede, mens man e sårbar. Koffør d e sånn, kan æ ikke forstå. Æ trudde en gang at familiær trygghet va en bra ting, at på tross av ondskap, penga og makt, så vil alltid familiebåndan seire, og tryggheta være fundamentet. Men, æ har lært at d ikke e sånn. Smertefulle erfaringa på veien gjør at man lære sæ å bli litt kynisk, litt kald og ta avstand.

Den hedoniske livsfilosofien si som følgende at "menneskets instinkter er å søke mest mulig glede, og minst mulig smerte på lengst mulig tid". Vel, det vil altså si at vi e nytelsesvesen, vi ønske å ha d bra.

Da e vel konklusjonen grei. da æ i helga leste et sitat som si "familie får man, venner velger man", fant æ ut at æ har gjort akkurat d. Æ har veldig gode venna som e min familie. Æ har en liten familie via blod, men desto flere via vann, om man kan si d sånn.
Håpe æ e flink nok t å sette pris på dem, flink nok t å la dem forstå kor takknemlig æ e førr akkurat d. E velsigna me så gode venna, at æ godt kan blottlegge mæ, vise svakhet og styrke uten å være redd førr kniven. Æ kan være mæ sjøl, på godt og vondt, og allikevel bli elska. Æ kan si mine meninge, gjennomtenkt eller ikke, uten å miste hånda. Æ kan diskutere, reflektere og bli enig om å være uenig uten å risikere å bli dømt....og d e av mine venna, som æ har valgt helt sjøl!

Så æ trur sammendrage e at blod tykkere enn vann, men æ lika vann bedre. D e lettere å ha med å gjøre og e greiere å tørke opp om man e uheldig å grise litt.
Takk, kjære dåkker, førr at dåkker e min familie- på godt og vondt. D e godt å vite at sæll om grunnmuren e litt redusert, så e huset allikevel så solid i byggverk og bærebjelka at d står godt, både i vind og regn.
Kjærlighet e ordet, følelsen og navnet.

Gla i dåkker!

Fisketur :)

2009-06-10T07:31:00.000-07:00

Ahh... ingenting som å nyte moder natur med fiskestang og bål.
Inger kom med en fantastisk idè, og siden æ har drømt mæ bort mang en gang til mine vakre barndomsminna med makk og dupp, va d på tide å gjøre nå me d.
Fredagen kjørte vi av gårde t fjells, og fant et fantastisk vann å nyte kvelden ved. Inger, Magnus, Terje, lille voff og så mæ da. :)

E d nå vi her nord har mye av, så e d vær, og vi va heldig, fikk både sol, regn og vind på en kveld.
Men når Han der oppe kunne bestemme sæ, stilna vannet ut over natta, og vi kunne sett oss ved bålet og bare nyte livet.

Åh, d e lenge sia æ har sittet ved et stille fjellvann og bare venta på at fisken sku bite. D va så godt å bare drømme sæ bort, fylle kvelden med venting- venting på at duppen sku forsvinne under vannflata, så æ kunne dra opp fangsten.

Vi endte opp med 6 fine ørreta, Inger viste sæ å ha hallet i god behold, da ho fikk d meste av fangsten, men æ trur d har nå me den flotte "femme fatale" (lyserosa) fiskestanga ho har investert i. D viste sæ riktignok at æ åsså hadde litt hall å fare med, kor æ har henta d hen, vet æ ikke nå om. Stakkars Terje måtte trøste sæ me bare ett bidrag til kveldsmaten, men desto like fornøyd med at han fikk den største. Siden Magnus ikke akkurat kan skrifte med å væreså glad i hverken fisk eller fiske, blei han kveldens bålmester, en oppgave han klarte med glans.

Kvelden va fullkommen, og æ glede mæ t neste gang. Frosne småfingra blei fort glømt mens kveldsmaten blei inntatt attme bålet; helstekt ørret, med champignon og fløtesaus til. Nyydeli!

Håpe på flere sånne tura i sommer, balsam for sjela og rekreasjon for et stressa hode. :)
Nice!

:)

2009-05-31T15:33:00.000-07:00

Jah...så nærme helga sæ slutten, og den har blitt brukt på jobb. Da e d ganske deilig å tenke på at man har en dag med fri, og den skal nytes til det fulle!
Tenker æ skal starte dagen med tur til musvannet, så han unge lovende voff med adhd kan få ut litt energi. Samtidig får ho mor litt rekreasjon, og kanskje æ får ut litt damp i fra topplokket samtidig- ingenting som å trø av sæ frustrasjon, kjenne at kroppen leve litt :)

Jaja, sånn går nu dagan, stille og rolig i Harstad...d e da rastløsheta melde sæ, hjelpe mæ vel kor rastløs man kan bli når ting e stille og rolig.

drømme sæ bort, t varmere strøk, t en anna plass, en anna by, et anna liv. Men, å gjøre nå me d?? Nei, d e blir altså førr skummelt.

Another time, another place...another life.

Vasen

2009-05-27T15:24:00.000-07:00

(vasen på bildet e et illustrasjonsfoto, henta fra nett.)

Æ fikk en gang en vase. D va den fineste æ nån gang hadde sett, og va alt æ kunne ønske mæ; me sine perfekte trekk og fine farge, passa den inn akkurat der æ ville ha den.
Tidligere har æ hatt et par liknende vasa, men dem passa aldri helt inn; men, så kom dagen da æ fikk den æ ville ha, og den som gjorde livet mitt komplett.
Æ trivdes med den, der den stod i vinduet og va en del av livet mitt mens æ flytta rundt og studerte, ja, den va faktisk me mæ overalt.
Æ pleide den, tørka støv av den ofte førr at den sku beholde glansen, satt fine blomster i den førr at æ og andre sku kunne beundre den. Blomstern blei bytta ut fortløpende, alt etter ka som skjedde rundt mæ, og den har delt mange tide ilag med mæ- buketta fra pappa sin begravelse, hestehovan ho Lisa plukka t mæ en varm vårdag, vakre rose gitt av kjærlighet, flotte tulipana kjøpt for dekorasjonen og gledens del og lilje fått i bursdagsgave.
I mitt stille sinn tenkte æ mang en gang kor heldig æ va, som fikk akkurat den vasen, og æ va lykkelig. Lykken kom med vasen, æ følte ting æ ikke hadde følt før, og tia etter at den kom, e nå æ tenke tilbake på med glede.

Men så en dag, oppdaga æ at d va kommet skår i vasen min. Den stod så fint i vinduet og lyste, og d va da æ sku tørke støv av den at æ oppdaga d forferdelige.
Æ prøvde fortvilt å leite førr å finne delen som mangla, og etter langt og lenge, mange tåra og såre stunde, fant æ biten. D va en lang prosess å reparere den, førr æ hadde nemlig bestemt mæ førr å legge min flid i å få den så god som ny igjen. Æ pussa og limte, måtte prøve tre limtypa før æ fant nå som fungerte- d e ikke alltid lynlim fungere best, nån gang må det hardere skyts til, og d hende at d tar lengre tid før d tørke. I fare førr å lage større skår og sprekka i vasen, va æ så forsiktig, forsiktig mens æ holdt på. Men det gikk omsider.

Letta pusta æ ut, og va glad førr at æ ikke måtte flytte den fra plassen sin i vinduet, plassen som har vært der så trygt og lenge. Dagan gikk, og æ va ofte borte førr å sjekke, om alt stod bra til.
Lenge trudde æ d sku gå bra, mitt store limeprosjekt, men etter nån måna begynte tvilen å spire i mæ- har æ gjort d rette? Va d på tide å kaste den, kanskje æ bare va blitt lei, både av fargen og utseendet? Æ prøvde flere ganga å snu på vasen, sånn at skåret ikke sku vises når æ va inne, men d slo m alt førr ofte at da vistes d utenfra, og d e heller ikke bra.
Æ prøvde fler gang å pusse på den, få den blank og fin igjen, men d va ikke helt d samme lengre. D va akkurat som om glansen det skjøre porselenet hadde mista litt av sjarmen, førr d stoppa alltid litt opp akkurat der den lille biten hadde falt av...

En dag fikk æ nok. æ vaska rundt, og fant ut at d va på tide å bytte den ut, på tide å slippe lyset inn i stua, og pakke bort vasen. Så æ satt den i boden. Der stod den og støva ned flere uke, men æ blei ikke komfortabel me at den mangla, det blei et tomrom der den ikke va på plassen sin, æ flytta rundt på mange av de andre pyntegjenstandan mine, og prøvde fortvilt å finne symmetrien i det, men det blei ikke bra nok. Tryggheta va borte.

Vasen kom på plass igjen.

Nu sett æ atter en gang og lure.
Va æ førr snar? Skal æ kjøpe en anna vase å ha der isteden? Koffør va d så tomt uten den? Va d feigt av mæ å ikke prøve lengre, å ikke pakke vasen helt bort før æ henta den igjen?
Mange spørsmål, men ikke så mange svar.
Nu sett æ egentlig og lure.
Konklusjonen e vel enkel, og løsninga e grei. Æ må være bestemt, d må skje på samme måte som når man riv av et plaster, hardt og fort- da får man ikke tid t å ombestemme sæ.
Ka e d æ ikke vil miste? Alt æ beundra før, alt æ likte så godt ved den jo borte. Eller e d borte?
Ja, men den har jo fått hakk i sæ! -Men, e ikke d en del av sjarmen, å vite at den har vært brukt? Sånn at æ kan tenke tilbake, og forbinde et minne til hvert enkelt skår, til hver enkel ripe og lyte som sku dukke opp framover? E d ikke d ting handle om????!

Nu e æ usikker igjen, usikker på om æ skal ta hele vasen og dryle den i søpla en gang førr alle......Eller?

Sommer og sang :)

2009-05-25T14:56:00.000-07:00

Hele verden smiler til meg, livet det er helt allright...
like den sangen, får mæ i godt humør.
Sitt i kveldinga og tenke på sommer'n 2009 :)
har på følelsen at den kan bli spennanes. Førr første gang på mange år har æ ikke lagt en enesete plan, og med tanke på at æ ha fire uke fri, nesten hele juli, e ikke d så veldig kjedeli!
Skal riktignok på årets store høydepunkt, Rita mi sitt bryllup i heimbygda, men etter d har ikke en eneste plan.
og d føles godt, men samtidig litt slitsomt. Førr kanskje man ende opp med å gå og trø i Harstad? Næh...
deili å kanskje være litt spontan, kunne gjøre ka man vil når man vil d.
Juni blir riktignok en stressa måned, med klassetreff, muligens en tur t Trondheim og jobbhelg midt oppi alt, men pytt!
D e så deilig når sommeren kommer; kroppen tine opp, æ slipp å fyre i ovnen, de lyse sommerklærne kan leites fram og man slipp å skrape is av bilen.
Rødvin og utepils på verandaen, joggetur i folkeparken, fisketur og båltur i fjæra...Ahhh!
I'm ready to have some fun :)

TROUBLE....Come and find me!

2009-05-23T06:33:00.000-07:00

Så vanskelig å være liten, når verden e så stor...Fri idag, og fikk dessverre litt førr god tid t å ligge på soverommet og kike i taket. Da kommer tankan, alle tankan som vanligvis bli dytta bak til cerebellum, eller cortex, eller en anna plass bak i hjernen der dem ikke får mulighet t å utfolde sæ.
av og tell sug d big time å være voksen. D e ikke så enkelt bestandig, og æ må virkelig si at æ av og t lure på når æ dro d korteste strået...Kan ikke huske å ha vært me på den loddtrekninga, men allikevel så ser d ut til at æ e født med en god porsjon uflaks. E d uflaks, eller e d skjebnen som rett og slett står bak døra mi og knise førr sæ sjøl, og syns ironi e gøy??
Man kan så spørre. Har mange venna, som si t mæ ofte kor sterk æ e, kor selvstendig, og flink man e t å takle alt. Men, ka anna skal man gjøre?
Av og tell har æ løst å låse døra, legg mæ under dyna og si t verden at den kan "go f... itself". Men sånt gjør man ikke. Men sterk? Nei.
Trur egentlig d handle om å la dagan gå, og gjøre d beste ut av ting som dem e.
Nu kjenn æ d boble over, og æ vet ikke helt korsen æ skal ta tak i ting, eller i korsen rekkfølge æ skal begynne.
Leiligheta i Narvik må selges, den må ut av hodet mitt før æ får hetta, den va egentlig bare et stor mistak, da d viste sæ at æ faktisk ikke bli å flytte dit, ikke nu, ikke i mårra, og ikke om lenge. Så den viste sæ å bli en økonomisk hemsko av dimensjona. Så nu vil æ bli kvitt den!
Huset i Bjørkåsen må åsså bort, bort, bort, æ vil ikke ha mer problema, og d der e et problem som bare vente på å få vokse sæ stort og skummelt. Ting må ordnes, elektriske anlegg må repareres, ahh!! Arvegods my ass....Og førr å spe på ting, har man et hus i -ørnåsen åsså, som åsså må gjøres ting med. Fan, at ikke den søstra mi egentlig blei en bror. En bror som kunne snekre, skru på bil, reparere elektroniske duppeditta. Neida, han pappa Jim ville ha to pie, og da blei d sånn.

Bilen min MÅ repareres, eller helst skrotes førr den saks skyld, den e sliten og treng sårt ei oppjustering. Men, har man råd t å investere i en ny? Kanskje i den perfekte verden. Men, nei. Æ må ta en avgjørelse på så mye, og æ like d ikke, å så langt derifra.
Ryggen min e lite samarbeidsvillig om dagen, og hjelpe mæ vel d e fælt å våkne opp om mårran og kjenne at kroppen ikke lystre, at d gjør vondt å snu sæ, at kroppen egentlig helst skulle vært foruten litt søvn, førr da ville d ikke gjort så vondt. Da tenke man i sitt stille sinn at hvis ting e som de e nu, tru om ti år, tyve år? Djisøs!
Selvagivelsen e sendt inn, og på tross av at æ sjøl meine d e nok å sett og kontrollere lønn og skattetrekk, så mått æ sett i tre daga med regnskap, pluss og minus, ut og inn. æ har jo ikke peiling....

Æ tenke som så at NU får d fan mæ være nok! Folk får syte og klage over dyre ytterjakka med Gore-tex dem ikke har råd til, at de egentlig skulle hatt en dyrere gassgrill, at bensinen e så dyr, så dyr. Jaddam, æ klage ikke. Æ bli bare fortvila.

Så, i en perfekt verden ville denna lørdagen blitt som så; våkne opp med en splitter ny, reparer-fri bil i garasjen, kroppen e nystyla og fresh uten en eneste vondt, ingen hus står og rope etter hjelp, førr der bor foreldran mine, og dem stelle og stulle sjøl. På telefonen min tikke d inn en sms fra pappan min der d står nå sånt som "kjøttkake i brun saus t middag i mårra".I vinduet står tre ny-sådde pengetrær æ snart kan forsyne mæ av, med god avkastning, ute skinn sola..og d eneste æ treng å ta stilling t, e om æ skal ha rød eller grønn genser på mæ. D e sånn man egentlig skal ha d.
Men sånn e d ikke.

Satan æ e lei av å være voksen!

decition-making...

2009-05-09T13:32:00.000-07:00

Hver dag består livet av å bestemme sæ førr ting. Små bagatella, og store livsendrende avgjørelsa med store ringvirkninge.
Æ e ikke en person som like å ta avgjørelsa. Har vel aldri vært d, når æ tenke mæ om.
-Koffør? Førr d første tar d så lang tid å tenke gjennom, og førr d andre e æ ganske enkel...Ja, faktisk!
"korsen film vil du se?" Just pick one! "ka slags farge skal æ velge?" Den som e fin. "være eller ikke være?" depends...
Når d kommer t sånne ting, e d rett og slett ikke nøye, førr æ e me på d meste, og syns meste e bra. Så da mene æ bestemmelsa kan være opp t andre. D glede hjertet mitt å se andre glad, så d så.
-hm..så over t kjernen i d her innlegget; koffør like æ ikke å ta avgjørelsa? Jo, førr d første, e æ ganske sta. Nå som betyr at har æ først bestemt mæ, så har æ bestemt mæ. Da e d ingen vei tilbake. Og den følelsen e viktig å legge sæ på minnet, følelsen av at du har gjort nå endelig.

D andre må være d her me følelsa. Æ e ikke den som e redd førr å si d æ mene, på tross av at d kan såre, og faktisk ikke e d du vil høre. Men sånn e æ bare, og d e ikke nå æ ønske å unnskylde.
Men, saken e den at æ like ikke å såre, og æ like ikke å gjøre nå som tilfredsstille mæ sjøl når æ vet at d e nå nån andre ikke ønske, nå som gjør d hele ved å være vektskåla til en vanskelig avgjørelse ganske tungt førr mæ.
Så d e vel der skoen trykk ekstra tungt åsså. D gikk opp førr mæ i dag (som d har gjort mange gang før) at livet faktisk e ganske brutalt. Når tålmodigheta e tøyd til d ytterste, sinnet står i kok, hjertet banke av usikkerhet og man kjenne at man trør over en ukjent terskel...vel, d e da man innser at d ikke står et filharmonisk orkester bak dæ og spille en sørgelig konsert med ballada førr å sette stemninga, d e ingen som har fjernkontroll med angre-knapp på, og ingen stemma i hodet syng "no turning back"...
Man står ganske aleina, og må kjenne på følelsen av å ha tatt en avgjørelse, mutters aleina med alle tankan og spørsmålan. Akkurat der ville han pappa Jim ha sagt at d kommer na på selvtilliten. Men æ trur nemlig ikke d e d ring kommer an på d. Førr æ har god selvtillit, om ikke så veldig god selvfølelse. Eller, self asteem som æ like å kalle d. D e vel d som utgjør den store forskjellen. Æ meine alle har godt av å ha nån å sparre med, førr å få utfordra sæ sjøl litt, få bekreftelse eller avkreftelse på at d man har gjort e riktig eller galt. Så får man tygge litt, pro og con, og kjenne litt på følelsen.
Kanskje d e dæffør æ syns d e vanskelig å stå på mitt, smått eller stort; vanskelig å la ordan rulle rundt i hodet, virkelig bane sæ vei fra mellomgulvet og forme sæ t ord på leppen mine, førr til slutt å komme ut, bastant og stolt.
NU HAR Æ BESTEMT MÆ!!.....

-har æ d??

eller?

Shopping og Seminar..bynne på S! :)

2009-05-06T08:27:00.000-07:00

Va førr to uke sia på seminar i Larvik. Seminaret va i forbindelse med jobb og d faktum at æ helseveileder på jobb. Trengte sårt litt ny input, litt drahjelp i så måte, så hadde store håp og visjona før helga. Man ønske jo å være en så god "coach" som mulig.

Og gjett om ALT svarte til forventingan!! Et fantastisk bidrag til min synkende motivasjon, kan ikke anna enn å si at æ sprudla fra begynnelse til slutt. D va helt utroli kor ho Janne (foredragsholderen) klarte å få motivasjonen t å stige mange hakk, og starta tankerekke æ ikke visste æ hadde, engang. Så nu e æ klar for fight igjen, med mye fint i min allerede godt oppfylte mentale bagasje... Bagasje, ja.

Benytta jo anledninga t å tråle Karl Johan nån tima før æ tok toget videre t Larvik på fredagen; og d va KUN deili!!!

Skulle gjerne dratt ei helg og shoppa vilt, dratt kort t æ så majnn med ljåen, men nu e d enda ei stund t æ kan tillate m sånne økonomiske krumspring. Så, med begrensa budsjett og alt for varme klær på, tok æ Karl Johan fatt (må jo bare gnisse tenner og vedgå at d faktisk E sommer i Oslo i april). Tråla opp og ned, og va veldig nøye med å få me mæ så mye Oslo som mulig på de korte timan æ hadde til rådighet.

Sia æ fikk med mæ et par sko, en deilig iskaffe mocca og avis i sola, en flott hatt på salg, gikk æ med et salig smil om munnen ombord på toget til Farris-kildens hjemby. Vel, det salige smilet kunne skyldes utepilsen æ rakk å sluke i mæ på Egon lamme Inger og Bryn, men allikavæl; FORNØYD! (Sa æ at æ ELSKE SKO?!? Bianco e en av de få butikkan som har sko i størrelse mini, så æ tillot mæ en budsjettsprekk derifra.)

Helga va slitsom, med mye informasjon på kort tid. Men samtidig va d deilig me nå nytt. Hotellfrokosten blei nytt i en time med vg til, og d e lenge sia æ har brukt fritida mi på å lage powerpoint-presentasjon, men denna gangen gjorde æ d med glede; så, på tross av lavt budsjett, lite tid og mersmak på ølet i Oslo, kan ikke anna enn å si mæ knallfornøyd med helga. Avslutte med et håp om at d ikke e så alt førr lenge t æ tar ei helg i Oslo :)

Hasj- sjokk for politiet i Narvik....

2009-05-06T07:49:00.000-07:00

Ja, så va d atter en gang et faktum. Media, eller rettere sagt lokalavisa får endelig opp øyan førr d vi alle har visst lenge; Narvik e et "narkoreir". Ungdomma helt i begynnelsen av tenåran får merka på rullebladet sitt, og må innse at virkeligheta faktisk e ganske steinhard. Ja, faktisk like steinhard som miljøet de voks opp i.
Personlig syns æ d va på tide, huske sjøl fra tida på videregående, da d allerede den gangen va et omtalt tema. Tenke tilbake på gangen æ blei invitert på et vorspill som 18-åring t ei venninna, og fikk sjokk da æ innså etter ei stund at den egentlige festen foregikk på soverommet, me storbøtta i midten. Æ kjenne æ blir irritert!
"Politiet fortviler", ja, piss mæ i øret. Skjønne godt dem fortvile, førr d gjør æ å.
Jada, æ har hørt alle unnskyldningen, og sett alle effektan. Men, d e allikevel like trist når æ høre friske ungdomma som sitt og legalisere og rettferdiggjør d her førr sæ sjøl og andre. Intervjuet i Fremover her om dagen, der ungjenta si at "jeg skjønner ikke oppstyret, alt jeg gjør er å røyke en plante.." Føy til et liksom, og et atte, asså, så har du et meget gjennomtenkt og klokt utsagn.

Samtidig ringe d en eller anna ubetenksom leser inn t dagens telefon og påberope sæ følgende utsagn: " 80% av alle voldtekta skjer av nån i alkoholrus, men d e d ingen som tenke på. Hasjrusen derimot, e helt ufarlig, og det begås færre lovbrudd førrdi man blir rolig istedenfor idiot som i fylla". -Ka i fan??? E veldig begeistra førr statistikk og prosentregning, dersom man har bakgrunn for fakta, og ikke rein skjær gjetting. Så moralen e med andre ord, røyk dop, unngå å bli voldtektsforbryter. Herregud, akk og amen!
Jada, rusen e så myye bedre, man blir ikke fyllesyk, blablabla og atter bla! Akkurat d e en debatt æ ikke engang gidd å ta opp, æ velge bare å statuere med det faktum at Cannabis E og BLIR et narkotikum. Førr ikke å snakke om terskelen til andre rusmidla som blir så mye lavere når man først har begynt med et narkotikum som ofte omtales som "lett". Med tanke på de psykiske biviskningen, så e d alldeles ikke nå lett stoff, men hver sin smak.
Kjenne flere som prøve, og har prøvd å overbevise mæ om at d e æ som e syndern her, førr æ drekk jo faktisk alkohol, og d e jo ikke nåkka bedre. Ærlig talt så gidd æ ikke engang unnskylde mæ en gang, eller tenke tanken, førr æ forstår behovet førr å legalisere sin egen avhengighet ved å bruke "enn du da-metoden".
Førr all del, dåkker som har løst å holde på me d her, fell free, æ skal ikke stoppe dåkker. Alle som over 18 år har egen fri vilje, og dessuten full myndighet ifølge norsk lov, og det betyr at man gjør som man vil, heldigvis. Og, ja, førr nån kan d kanskje være like greit å bruke hasj istedenførr sprit, så man, Gud forby, blir "voldtektforbrytera", eller uanstendig på andre måta.
Men æ vil ha mæ frabedt å få amøbe-argumenta om kor bra d her e. Og så syns æ dessuten at dersom du skal ruse dæ på nåkka som faktisk kommer på rullebladet, og som ligg og syre sunn hodet og kroppen din i månedsvis etterpå, så kan du låse dæ inn på et hemmelig rom langt unna mæ; så slipp æ å måtte ta stilling t d faktum at du ødelegg førr flere enn dæ sjøl!
E virkelig glad førr at politiet begynn å forstå ting, og at det kommer fram i lyset. Sånn at om nån år, kan kanskje foreldra både i Narvik og Gudsforlatt omegn slippe ungdomman sine ut uten å vente dem hjem høy på nå anna enn livet. :)

Da va dagens frustrasjon ute av hodet...for now.

Påskemorgen, slukker sorgen..

2009-04-27T01:37:00.000-07:00

Kanskje seint å skrive om påsken, men nu e da pcen endelig tilbake, og æ kan mimre litt tilbake på frihelga med et smil.

Brukte påskehelga i Ballangen, og æ kan ikke anna enn å si at d va godt å få hvilt litt, og samtidig få brukt dagan t uteeaktiviteta, og kvalitetstid med jenten.

Hos Elin påskeaften :)

Va heldig med været, i alle fall et par av dagan, og d e første påske æ har vært og leka i fjæra. :)

D ble åsså tid til en fest eller to, med ymse resultata- førr første gang på lenge har æ følt at d e lenge sia æ har vært i bygda, kanskje litt førr lenge, førr æ følte mæ ikke heilt hjemme; men d kan åsså ha nå me å gjøre at ting e litt kaos om dagen, at man ikke helt vet ka og kem man har der heime heller....

Men, uansett, kosa mæ masse, og hadde ei fin langhelg med alle innslag som trengs førr å kunne trekke på smilebåndet og samtidig føle at man har fått den restitusjonen sjela treng..

Hyttetur på Haukebø.. :)

2009-04-04T11:20:00.000-07:00

Da va hytteturen historie, og æ hadde ikke lyst å reise hjem, va så deili å slippe skuldran ned og sitt på fjellet. Terje forbarma sæ over oss, og tok oss med til hytta på fjellet på Haukebø, og gjett om d va balsam førr min såre rygg og mitt slitne legeme; etter å ha gått i to uke med en forferdelig ryggverk etter ei litt...tja, ambisiøs styrketrening, va d godt å slippe å knaske smertestillende.
Førr gjett om en runde i badestampen gjorde susen...Nu skal d være usagt om d va stampen eller han Ken Creek som gjorde susen, men æ e i hvert fall bedre enn på flere daga!
Man blir helt fantastisk salig og uforståelig lykkelig av å få litt rekreasjon i naturen...Sol, snø og bare avslapning...helt herlig!

Mens vi jenten satt og kosa oss i stampen på kvelden, mekka Terje nydelig biff t oss, nå æ må si han kan få gjøre flere ganga. koselig å bli varta litt opp. Men d skulle vel bare mangle, sånn sia æ oppdaga mitt ukjente talent i helga- Æ E EN JÆVEL I POKER!! Terje som har reist land og strand rundt på turnering, la vel litt prestisje i den lille poker-omgangen vi spilte, der d endte opp med at vi to satt igjen. Siden æ følte adrenalin førr første gang på lenge, anla æ d æ vil tru va mitt beste pokerfjes, og trudde gang på gang at æ blei å tråkke i salaten da æ gikk "all inn", og "checka" som bare faen. Men, dæven steike, som vi si på godt nordnorsk, æ vant!!!!

Da gjor d vel fint lite at æ tapte "stein, saks, papir-leken" om kem som sku ta oppvasken..Førr etter en sånn seier og en så vellykket hyttetur, vaska æ gjerne koppan i formiddag med et fornøyd smil om munnen... :)

Om vold og sånt..

2009-03-31T12:43:00.000-07:00

Av alle uinteressante ting vg-nett kan legge ut på sia si, bli æ like imponert hver gang...Som om æ bryr mæ om at ho Mira har banka typen sin. Vel, kanskje nyhetens interesse kunne vært der om ho faktisk hadde grisebanka fyren så kraftig at han blei invalidisert nån prosent, eller blei innlagt på sykehus. Men, nei. Han føle sæ ikke som et voldsoffer, og æ tenke i mitt stille sinn at ho sikkert ferska han me tunga i halsen på ei anna, trampa bort og bitch-slappa han på kinnet før ho sikkert trampa demontstrtivt av gårde igjen. -d æ spøs mæ sjøl om, e egentlig om vg har førr lite å skrive om?
Midt i blandt Barack Obama og sultekrisa i Afrika, lyse et nyhetsoppslag så menningsløst mot mæ. Hjelpe mæ vel...D har til og med blitt starta en voldsom debatt om saken åsså, førr tenk om d hadde vært typen som hadde banka ho??? Ja, huff..
Når æ tenke mæ om, ville ikke d vært interessant. Førr faktum e at jente skal slå, men ikke gutta. Vel, i fare førr å skyte mæ sjøl i leggen, gidd æ ikke tilføye at vold ikke løse nån problema, men at man heller skal vende d døve kinnet tell... :)
Må nok bare innse at min aggressive natur hadde reagert på samme måten, men æ trur nok æ hadde endt opp på glattcella før æ hadde gitt mæ...førr av og tell fortjene nån en skikkelig runde me oppvarma juling!

Weekend again :)

2009-03-27T13:59:00.001-07:00

Jah, så va d da helg igjen. Denna gangen e d jobb som står førr tur...og når man har jobbhelg, e d bare å slappe av, imellom kastan, og så benytte sjansen t å trene litt. Har hatt en fantastisk progresjon siste uken, så nu e d bare å holde koken videre. Skal være flink framover og holde mæ i gang. Sæll om kroppen si ifra av og tell at man må pause, e d godt når man kjenne at det svare på spørsmålan man sende. :)
Så, folkens, d gjenstår bare å ønske alle sammen ei riktig god helg, og nyyte solværet når man kan!
:)

Æ skal slutte å se på nyhetan...i mårra..

2009-03-25T12:48:00.000-07:00

jah...Så måtte atter tre menneska lide førr galskapen t et menneske med psykiske problema; og trener'n min fra den gangen æ bodde i Tromsø, va ei av dem som måtte gi tapt. Ho Linda, et smilefjes uten like, som æ alltid vil huske som den fantastiske dama ho va, e borte...
Man les jo nyhetan, og håpe på at d ikke e nån kjente som e involvert i ulykken omkring, men vips; der va ho, smurt ut over en to-siders reportasje i vg.
D faktum at fyren som stod førr ugjerningen va syk, irritere mæ grenseløst, førr han får vel ei bot og en klapp på skuldra. Og så må han vel skrive "æ skal aldri knivstikke nån" tusen ganga på et papir, så e han vel fri. Å bli dømt i norsk domstol har blitt så barnehage at æ blir heilt svett.
Men dæven, du må ikke prøve å snik dæ unna nå skattepenga eller stjele en sjokolade i butikken, da bli du bura inne førr resten av livet!

Så, ka har man lært denna uka?
Jo, å drepe nån e greit, bare du si du e syk..Blir du sint nok på nån som male, e d bare å ta leppestiften fram...E du utro, og hete "ungkaren", kommer du faktisk på forsida av vg..Boligrenta går nedover..Verden blir mindre og mindre..og æ skal slutte å se nyhetan!!

Lillesøstra mi

2009-03-23T15:23:00.001-07:00

Den 10. februar 1988 blei æ storesøster t ho som skulle bli min øyensten og min beste venn.

Ho e og blir førr alltid min viktigste brikke i livet, og en del av speilet mitt som alltid vise mæ korsen ting egentlig e. Etter en oppvekst kor vi egentlig aldri blei enig om vi likte hverandre eller om vi i d hele tatt kunne utstå hverandre, blei vi omsider såpass voksen at vi skjønte at blodsbånd e sterkere enn nån ting anna.

Til å være hele 4 (!!) år yngre enn mæ, i hvert fall to måna hvert år, e ho ufattelig mye smartere enn mæ- av og til. Ho e mer fornuftig, mer oppegående og mer moralsk enn mæ- av og til.

Av og til e ho mer irriteranes, mer humørsyk, mer vanskelig og tverr en mæ åsså.

Men d e åsså bare av og til.

D viktigste e at ho e den mest fantastiske lillesøster æ nån gang kunne ønske mæ, og den flottaste jenta æ veit om.

-Kjære lillepus, e så gla førr at æ har dæ. Sett sånn stor pris på å være i din familie, ka sku æ gjort uten dæ?

Vi har gådd gjennom ild, regn og stormfulle vinda ilag, og d e godt å vite at du alltid vil være der, uansett.

Sisters by chance- friends by choice!

Elske dæ!

Updates fra helga.. :)

2009-03-23T14:44:00.000-07:00

Ja, så va etter ei heg overstått, og uka e så ubønnhørlig i gang; med mandagsmøte på morningen, og en lang dag på jobb etter det. Effektivitet e stikkordet på mandagan, sånn e d når man jobbe på byens beste treningssenter :)

Helga har æ vært desto like effektiv. dundra over veggfjellet torsdag kveld, destinasjon Ballangen. Kan vel med sikkerhet si at d va min verste kjøretur ever. To meter sørpa på veien, og en bil som egentlig kvalifisere sæ t filmen "the Flintstones", og ingen brøytebila i sikte...

Va heime i Ørnåsen og henta fram nå greier i garasjen, og va innom på helsjekk hos fastlegen...Ja, æ vet man skal bytte fastlege når man bor i en anna by, men æ vil ikke!!! Bli ikke å gjøre d heller. Tok en masse prøva, førr å sjekke om hosten som har vedvart siden nyttår e ufarlig, eller om d kan være en påbegynt astma...hurra!

Anyways, dura deretter t Narvik, eller rettere sagt eminente Ankenes kor min Kruss bor sammen med sin kjære. Etter litt slappetering og litt kiking i byen, bynte d å krible i fotan, og d blei en tur ut i VU-Narvik- først hadde æ i tankan å være sjåfør, men etter nøye vurdering fant æ ut at d ikke va særlig arti, så da blei d med tanken. Traff masse kjentfolk, og hadde d kjempegøy. Så med andre ord, man KAN faktisk ha d gøy i Trauvika å...ingen regel uten unntak, tenke æ vi si.

Lørdagen va åsså koselig, taco og sofa. Mens Kruss og Øys dro på kino, tok æ mæ en besøksrunde t Sven og jenten hannes, før æ returnerte t nykokt risengrynsgrøt. Avslutta kvelden med å innta Norge på tidlig 1900-tall, og begravde mæ i lektyre om Judianna og hennes vanskelige oppvekst. :)

Søndagens kjøretur t Harstad va derimot bedre, sol på panseret og en meget fornøyd Mazda-Madz, gjorde at æ kosa mæ heile turen, og irriterte mæ grønt over at æ ikke hadde strøm på kameraet; mange fine bilda på turen. Etter å ha ankommet byen, va d bare å innta sofapositur og vente på ny uke, som alltid ser ut t å komme.

Helga va med andre ord d man kan kalle et effektivt, ineffektivt innslag i mitt allerede kaotiske hverdagsliv.
To be continued.. :)

A walk down memory lane

2009-03-19T00:40:00.000-07:00

Pappan min

den siste tåre

var alltid vondest

stillheten bar med seg

sorg og smerte

den siste tåre

var alltid god

fordi jeg kom nærmere deg

stillheten bar med seg

et løfte om glede

den siste tåre

ble felt for deg

stillheten bar med seg

håpet, troen og kjærlighet

-Monica, 2005-

At det skal være mulig å savne noen så intenst.

Pappan min va mitt store idol..Ja, på samme måte som Pippi Langstrømpe va d da æ va lita.

En klok mann, visste alltid svar på mine spørsmål, hadde alltid hjelp t mine problema, og støtta mæ. En strengere, men samtidig mer hengiven far skal man vel leite lenge etter.

E svært takknemlig førr alt du har lært mæ, og e stolt av at nettopp du va den som gjorde mæ til den æ e.

Kjære pappa Jim.

Du var for god for denne verden

vi skjønte du måtte dra

alt for tidlig på den lange ferden

jeg vil aldri glemme de ord du sa

En engel iblandt oss er hva du er nå

dagene går, jeg prøver å forstå

vi klarer oss alltids, det vet du vi vil-

kunne du ikke bli her bare litt til?

Det gode du har lært meg

vil alltid være viktig

hjelper meg og mine å gjøre ting riktig

Du måtte reise videre, forlate vår jord

dine døtre vil alltid minnes de kloke ord

smertene ble for tunge, veien ble for lang

jeg vet du er i himmelen og hører englesang

Minnene lever, og tas vare på

Hvil nå kjære pappa, jeg savner deg så....

- Monica, 2005-

Dagens høydare

2009-03-18T15:02:00.000-07:00

Da va treningskampan mot jenten overstått, og d føltes godt å vinne alle tre...

Vise bare at de eldste e alltid eldst.

riktignok blei d ingen mål på ho minste i dag, men desto bedre spill enn sist gang. Bynn kanskje å føles som om man har nå å gjøre der ute, og ikke bare står og ser ut som en tulling, tihi!

Har etter hvert skjønt at d å spille fotball...ikke e bare, bare. :)

Spilleforståelse, lesing av spill. Puh! En helt vitenskap, må skjønne.

Men, æ syns nu d e arti læll!

Trives vældig godt sammens med Harstad Damefotball type old girls..(Katti ble æ så gammel?)

En herlig gjeng!

Nu gjenstår d bare å se når neste turnering tar tell.

Looking forward to it!

FLINK!!!

2009-03-17T15:25:00.001-07:00

En booster-låt av de sjeldne. Sku ønske nån kunne spille den i hodet mitt hver mårra...

Herregud, hvor flink du er med både armer og ben
Det er søren meg genialt hvordan du kombinerer dem
Herregud, hvor flink du er til å dusje og kle på deg selv
Nå har du jaggu meg stått opp og er våken helt til det blir kveld
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Herregud, du er så flink og spesiell

Herregud, hvor flink du er til å spise ristet brød
Og du klarer å steke bacon helt til den blir sprø
Herregud, hvor flink du er til å si hei og hadet til folk
Nå har du faen meg rukket å spørre om hva du gjør i sin nye jobb
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Herregud, du er så flink og spesiell
Ja, du er søren meg flink
For deg er allting mulig
Du kan lage ting, 100 % naturlig
Du er selveste mennesket
For deg går allting an
Du er så god til å tenke
Du kan legge en plan
Har du lagt en plan?
Har du lagt en plan?
Du må legge en plan

Herregud du er så flink til å være menneske og ikke dyr
Ja, du kan sette i en kontakt,
du kan trykke på en kontakt på masse dyrt utstyr
Fy faen å flink du er tross alt og likevel
Etter alle disse år på jord så klarer du og ligne på deg selv

Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink Herregud, du er så flink og Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink Herregud, du er så flink og spesiell

Jentetur

2009-03-17T04:58:00.000-07:00

Da va vel d opp og avgjort;

helgetur med Inger, my partner in crime, e ensbetydende med en ting...

Suksess!

Intensjonen va bra, sykebesøk til min kjære engel, som satt me gips opp til kneet; det hele begynte bra, med kos og stell på fredag, etterfulgt av biffmiddag på Steakers (uttalt me i) lørdag. Vel, d va vel allerede der æ skjønte at planan kunne rakne smått i sømman...Inger hadde ordna med fest, og da va d gjort. De to uten gips fikk fortsette videre, Marita hang godt me. Kan vel ikke si anna enn at æ kosa mæ, from beginning to the bitter end...

Dog, endte opp med en litt skuffa lillesøster som atter en gang stilte sæ spørsmålet om kem som egentlig e eldst av oss to. Vel, d kan æ førr så vidt ikke skjønne, med tanke på at æ benytta anledninga til å tilbringe kvelden på hennes arbeidsplass...Som førr de som ikke vet d, e plassen kor de "godt voksne" går.

Men, sånn e d, når den lille finn en plass kor ho kan utfolde sine selvlærte swingkunster, da MÅ d jo bare gjøres, e ikke d en selvfølge? Lillesøster lure på om ho må slutte på Level etter at størstjævel'n inntok byen, men æ meine bestemt at æ bare va snill og go'. Trur ikke nån kan stille motspørsmål. Ved nærmere ettertanke, kan æ egentlig ikke svare førr mæ sjøl, førr æ veit æ va der, men..ut over d, e der nån sorte hull...-kan man få akutt alzheimers når man kjøre over Tromsøbrua??

Eller, kunne d kanskje skyldes et påstått inntak av slippery nipple?

Ikke vet æ, men som den nachspill-motstander æ e, syns æ virkelig æ va dyktig og gikk mot mine egne prinsippa, og dilta etter ho Inger, kor ho enn måtte traske...Noe som va lurt, sånn førr en gangs skyld. Ho tante Inger e god å ha, i hvert fall når man skal gi litt faen, og feste som om søndagen aldri kommer.

Sliten og medtatt har æ da ankommet Harstad, starta opp med ukens trening nr 3, og kan vel trygt konkludere med en ting;

I love New York!

Gutten i mitt liv :)

2009-03-16T23:13:00.000-07:00

Dette e gutten i mitt liv...

At et lite dyr skulle komme inn i livet mitt og gi mæ så mye glede, e mæ ei evig forundring.

Kom som mishandla, nervøs og uten interesse for omverdenen, og har nu blitt mitt lyspunkt i hverdagen.

Så deili å komme hjem t en som ALLTID e like glad førr å se mæ, og alltid e klar førr nye utfordringe.

FINALLY!!

2009-03-16T23:00:00.001-07:00

Da va æ endelig blitt en blogger.
Nu trur æ ho Rita e meeeget stolt av sin digitalt defekte venninne.
Eller, om man e så defekt vet æ ikke, men siden ho e et kreativt unikum, har man jo litt å leve opp til.
Og, siden æ e et sånt sært lite vesen, som anser mæ sjøl førr å være både moralens vokter og innbefatte mæ med så mange meninge at æ egentlig skulle vært gift med en filosof som kunne utfordre mine tankerekke, va d vel på tide med en blogg. :)

Morgenstund har gull i....HÆ??

2009-03-16T22:44:00.000-07:00

2009....
håp og lengsel etter nå nytt, nå bedre og nå mer fantastisk enn fjoråret. en evig streben etter å bli flinkere, flottere og et bedre menneske.men kan vi egentlig gjøre anna enn å stå uttaførr å se?

Men trua e der, og håpet likeså.
Da gjenstår d bare å se
ka skjebnen har bestemt sæ førr,ka slags opplevelsa æ skal få...
Æ har i hvert fall bestemt at
detta e starten på nåkka bra.trua og håpet, d skal man få lov å ha
positivtitet, glimt i øyet og en fandenivolsk stahet.har hørt at man når langt me d...så e d åsså viktig å få smile nok, og le!

Motgang...bli man sterkere av-etter opp, kommer ned- (d har æ blitt fortalt;)
det nye året skal få bringe me sæ litt av alt.
Æ skal i hvert fall prøve å finne likevekta mellom å leve...og å bare eksistere- likevekta mellom å leve førr å jobbe...og å jobbe førr å leve
minn mæ på om d om et par måna, når æ har glømt d av...

takk alle mine venna
takk alle æ har kjær
takk alle æ e gla i og dem som står mæ nær

vi går et nytt år i møte,
spenninga og forventninga står i stil
me d æ lovte fjoråret, og som fortsatt sår tvil

men en ting vet æ, d e sikkert og visst
at æ gir mæ ikkje,motgang, der møtte du kvist!

-Monica, at the beginning of the year 20 09 ;)