Lillesøstra mi

Den 10. februar 1988 blei æ storesøster t ho som skulle bli min øyensten og min beste venn.

Ho e og blir førr alltid min viktigste brikke i livet, og en del av speilet mitt som alltid vise mæ korsen ting egentlig e. Etter en oppvekst kor vi egentlig aldri blei enig om vi likte hverandre eller om vi i d hele tatt kunne utstå hverandre, blei vi omsider såpass voksen at vi skjønte at blodsbånd e sterkere enn nån ting anna.

Til å være hele 4 (!!) år yngre enn mæ, i hvert fall to måna hvert år, e ho ufattelig mye smartere enn mæ- av og til. Ho e mer fornuftig, mer oppegående og mer moralsk enn mæ- av og til.

Av og til e ho mer irriteranes, mer humørsyk, mer vanskelig og tverr en mæ åsså.

Men d e åsså bare av og til.

D viktigste e at ho e den mest fantastiske lillesøster æ nån gang kunne ønske mæ, og den flottaste jenta æ veit om.

-Kjære lillepus, e så gla førr at æ har dæ. Sett sånn stor pris på å være i din familie, ka sku æ gjort uten dæ?

Vi har gådd gjennom ild, regn og stormfulle vinda ilag, og d e godt å vite at du alltid vil være der, uansett.

Sisters by chance- friends by choice!

Elske dæ!