torsdag 19. mars 2009

A walk down memory lane

Pappan min

den siste tåre
var alltid vondest
stillheten bar med seg
sorg og smerte
den siste tåre
var alltid god
fordi jeg kom nærmere deg
stillheten bar med seg
et løfte om glede
den siste tåre
ble felt for deg
stillheten bar med seg
håpet, troen og kjærlighet
-Monica, 2005-
At det skal være mulig å savne noen så intenst.
Pappan min va mitt store idol..Ja, på samme måte som Pippi Langstrømpe va d da æ va lita.
En klok mann, visste alltid svar på mine spørsmål, hadde alltid hjelp t mine problema, og støtta mæ. En strengere, men samtidig mer hengiven far skal man vel leite lenge etter.
E svært takknemlig førr alt du har lært mæ, og e stolt av at nettopp du va den som gjorde mæ til den æ e.
Kjære pappa Jim.
Du var for god for denne verden
vi skjønte du måtte dra
alt for tidlig på den lange ferden
jeg vil aldri glemme de ord du sa
En engel iblandt oss er hva du er nå
dagene går, jeg prøver å forstå
vi klarer oss alltids, det vet du vi vil-
kunne du ikke bli her bare litt til?
Det gode du har lært meg
vil alltid være viktig
hjelper meg og mine å gjøre ting riktig
Du måtte reise videre, forlate vår jord
dine døtre vil alltid minnes de kloke ord
smertene ble for tunge, veien ble for lang
jeg vet du er i himmelen og hører englesang
Minnene lever, og tas vare på
Hvil nå kjære pappa, jeg savner deg så....
- Monica, 2005-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar