D utrykket har æ ofte stilt spørsmål ved, og æ blir mer og mer i tvil.
Ja, man har familie man blir født inn i, og man har ikke nå valg.
Venna får man i løpet av livet og man lage relasjona og bånd med dem på veien. D e her æ ofte tenke at blod e tykkere enn vann, men (!) d e desto vanskeligere å tørke bort når d blir grisa med. D kan lage sår, dype sår som aldri helt får gro.
I en alder av 25, har æ lært at sæll om man e i familie, så treng man ikke like hverandre. Og man treng i hvert fall ikke respektere hverandre. E d ikke et ordtak som si at de man elske, tukte man mest? Jo, det betyr i ordets rette betydning at de man e mest glad i, kan man åsså bli mest sint på. Men d som ligg implisitt der, e åsså at tilgivelse, forståelse og ikke minst respekt må være ingrediensa førr at d skal fungere. Men hvis man ikke har lært sæ de ingrediensan, blir resultatet ei ganske smakløs kaka som ser veldig bra ut, men den har en ekkel bismak.
Med tanke på at æ ikke har så mye familie igjen, blir man gjerne litt ekstra påpasselig med å ta vare på de man har. eller, ihvert fall de som fortjene d. Og d akte æ åsså å gjøre. Men man skal være forsiktig med å blottlegge sæ førr de som har kjent dæ sia du va født, førr d e åsså de som kan sparke dæ mens du ligg nede, mens man e sårbar. Koffør d e sånn, kan æ ikke forstå. Æ trudde en gang at familiær trygghet va en bra ting, at på tross av ondskap, penga og makt, så vil alltid familiebåndan seire, og tryggheta være fundamentet. Men, æ har lært at d ikke e sånn. Smertefulle erfaringa på veien gjør at man lære sæ å bli litt kynisk, litt kald og ta avstand.
Den hedoniske livsfilosofien si som følgende at "menneskets instinkter er å søke mest mulig glede, og minst mulig smerte på lengst mulig tid". Vel, det vil altså si at vi e nytelsesvesen, vi ønske å ha d bra.
Da e vel konklusjonen grei. da æ i helga leste et sitat som si "familie får man, venner velger man", fant æ ut at æ har gjort akkurat d. Æ har veldig gode venna som e min familie. Æ har en liten familie via blod, men desto flere via vann, om man kan si d sånn.
Håpe æ e flink nok t å sette pris på dem, flink nok t å la dem forstå kor takknemlig æ e førr akkurat d. E velsigna me så gode venna, at æ godt kan blottlegge mæ, vise svakhet og styrke uten å være redd førr kniven. Æ kan være mæ sjøl, på godt og vondt, og allikevel bli elska. Æ kan si mine meninge, gjennomtenkt eller ikke, uten å miste hånda. Æ kan diskutere, reflektere og bli enig om å være uenig uten å risikere å bli dømt....og d e av mine venna, som æ har valgt helt sjøl!
Så æ trur sammendrage e at blod tykkere enn vann, men æ lika vann bedre. D e lettere å ha med å gjøre og e greiere å tørke opp om man e uheldig å grise litt.
Takk, kjære dåkker, førr at dåkker e min familie- på godt og vondt. D e godt å vite at sæll om grunnmuren e litt redusert, så e huset allikevel så solid i byggverk og bærebjelka at d står godt, både i vind og regn.
Kjærlighet e ordet, følelsen og navnet.
Gla i dåkker!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar