FØRR ET GJENG!!!

10 år e gådd sia vi forlot Ballangen barne- og ungdomsskole, og "jerngrepet" som vi den gangen kalte d.
10 år??? Æ syns tia har gådd så alt førr fort, men d e vel bare å innse at vi bynn å bli voksen.
Fredagen møttes vi på skola, i kantina førr å bivåne gamle videoa, og nyte bilda av de tidlige ungdomsår. D va rart å mimre tilbake til tia da klassevennan va d viktigste, tia da morgendagens gloseprøve fikk oss t å ligg våken om natta og pugge, og brøk va en selvfølge på dagsordenen. D hele starta stille og rolig me kaffe og kake, og smilabandan fikk lett oppvarming før d sku ta av. Nån av oss fortsatte på kroa i sosialt lag. Nu skal d sies av mange av oss enda har god kontakt, mens d e mange æ nesten ikke har sedd på mange år, så d va ei herlig blanding av folk som samla sæ rundt vannhullet i sentrum til felles latter og mimring.

Lørdagen starta med dødball på skola, og i "langfriminuttet" hadde vi lunsj på bakeriet. På kvelden møttes alle igjen på Gruva. All ære t ho Silje og Co. som har orga alt d her i hop, pynta og bestilt inn mat og drikke. D blei mye fliring fra begynnelse til slutt, e lenge sia æ har hatt vondt i magen av å flire. De som hadde ekstra mascara og sminke me på festen va lur, førr min sminke va i hvert fall totalspolert halveis ut i middagen, æ flirte så tåran spratt alle veia; æ hadde nesten glømt førr et fint gjeng vi va!


Kvelden blei t natt, og vi va mange som ikke tok kveld tidlig, ho Askepott måtte se sæ slått førr d va en bra tropp som holdt ut t lenge etter at klokka hadde slått midnatt. Æ e glad æ hadde kamera me, mange øyeblikk blei foreviga på Gruva den natta. Han Fredrik hadde enmanns-show flere gang i løpet av kvelden, og når man supplere d me et helt gjeng i feststemning, kan d ikke bli bedre.
Da klokka bekka seks på mårran, va æ så sliten i småfotan og så sliten i ansiktet av all mimikken, at æ fant d best å tusle opp t Ritas barndomsresidens og lukke øyan nån tima. Etter d æ forsto, va d enda folk som holdt ut t leeenge etter at æ dro hjem. Som han Anders sa, "vi e jo tross alt på klassetreff!".

E d ikke arti å tenke på kor tilfeldig alt e? Her blei vi skrevve inn på skola som purunge 6-åringa, og ante ingenting om kor mye klassen vi havna i sku bety førr oss. Den dag i dag e d et godt knippe av de æ delte klasetrinn med i 9 år som enda e mine nære og kjære, både jente og gutta. Og d på tross av at vi alle e så forskjellig, har ulike interessa, ulik bakgrunn og vi har alle tatt forskjellige valg i livet etter grunnskola. Va så arti å høre om hver enkelt, ka vi har gjort de siste 10 åran, førr d e ingen som har gjort d samme, ikke i nærheten, engang. Men, som vår klasseforstander sa, så e ikke d viktigste i livet å ha lang utdannelse og en godt betalt jobb så lenge man har det bra og e lykkelig. Kloke og velvalgte ord, så sannelig!



Æ håpe virkelig alle kosa sæ like mye som æ gjor, førr detta va virkelig gøy. Æ hørte nån som sa at d e alt førr lenge å vente t vi har nytt jubileum om fem år, så dem syns vi like godt sku feire nytt t neste år, og der og da kunne æ ikke være mer enig. Men nu, etter å ha sove nån tima og humra me mæ sjøl heile dagen, kjenne æ at kroppen e såpass sliten at æ håpe vi drøye d i hvert fall et par år tell. Førr etter ei sånn helg e d ikke nok me et ar dagers restitusjon, æ treng minst ei uka! :)

Takk alle sammen førr ei super helg. Dåkker e fantastisk!