lørdag 22. august 2009

Kompromissenes frifredag!




Denna helga har æ jobb, og æ kjenne d krible en gryende irritasjon i magen over at æ har type jobbhelg HVER gang Parken-festivalen fyre løus..I hvert fall kjennes d sånn ut. :) Men, there comes a time for everyone, og æ skal vel få dratt på parken en dag, æ å!



Så, æ tenkte æ måtte benytte frifredagen t nå fornufti, ut over husarbeid og nummer to av Stieg Larssons fantastiske bøker. Så, æ dro mæ opp av senga, og innfridde Magnus sitt ønske om å bli med til "nærmeste nabo", Harstad stadion, og spille litt fotball. Vi gikk samtidig tur med Delku, handla inn t helga, og fikk da gjort flere ting samtidig, nå som e viktig for organisatoren (mæ).
Nu skal d sises at æ må svelge en del kamela førr å knøvle med en ball lamme gutten som ser ut som om han e født med fotballsko på, så d e ikke med lett hjerte at æ snøre skoan og blir med; men, nu skal d sies at æ har baktanka med d meste...


D har bynt å bli nån år sia æ traff den her velsigna skapelsen på fest i bygda og bestemte mæ førr å låne armkroken, så vi bynn å bli godt kjent, kan man vel si. Men, etter så lang tid kommer spørsmålet om vi har mye til felles ilag, om vi tilbringe mye kvalitetstid ilag. Vel, svaret e ganske kort og godt nei. D kommer til et punkt kor forelskelsen, begjæret og alt d lyserosa sukkerspinnet må vike førr et sannhetens øyeblikk.






D e da vi...eller æ, har bynt å koke ut nån idea om ting som kan gjøres tilsammans, sånn at vi får litt ting å se tilbake på, flere knagga å henge minnan på, sånn at man ikke sitt om nån år og tenke "ka i f.... va d æ tenkte på???".
Så, d e her fredagens strabasa på stadion kommer inn. Førr Magnus har blitt veeeldig glad i ordet "kompromiss" om dagen, og sæll om æ lure på om han egentlig vet ka det betyr, har æ bestemt mæ førr å inngå et par sånne. Når æ tenke mæ om, e d vel d ting handle om?

Han hate bøker, æ ser gåsehuden kommer krypanes i nakken når æ drar fram lektyran mine; da benytte han sjansen sjansen t å snike sæ inn i hula si førr å spille krig på liksom med guttan, et fenomen æ finn så til de grader barnslig at æ får puls bre av å tenke på d! Vi havne stadig i små situasjona fordi han mene hver dag e lørdag på matfronten, og gjerne spis popcorn t kvelds en vanlig mandag, mens æ riv mæ i håret og sitt med kaninforet mitt. Han mene livet e en fest, mens æ derimot, står opp hver dag med boksehanskan på. Men, på et merkelig vis, klare vi å bli enig, og leve med hverandres sjarmerende rariteta.

Så, i fare førr å slenge rundt mæ med anekdota og sammenlikninge opp og ned og i mente, skal æ komme t kjernen; ja, æ blei med og spilte ball, og d va faktisk gøy. Mens æ stod på gressmatta og kakka ball, og Magnus smilte fornøyd fordi han fikk gjøre d han like aller best, hadde æ et fornøyd smil om munnen:


-Førr gjett kem som skal få værme ho mor på swingkurs etter detta???



Så, æ satt i går med god samvittighet og pløyde mæ gjennom Lisbeth Salanders dramatiske hverdag mens Magnus va i "krigen" på datarommet.





Den som ler sist, ler best :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar