Sommeren e over

Og d e uansett ka Harstad Tidende si ("mer sommer til helgen!"). Æ har godtatt at æ reiste fra finværet i nord t regn i Trondheim, og at æ fikk et par daga sol før æ måtte tilbake t jobb. Men når æ tenke mæ om, fikk æ utnytta fridagan mine godt, t å være litt ute, nyte Guds frie natur og ladde opp t høsten.





Ballangen Camping




På Hinnstein, vakkert ikke sant?http://no.wikipedia.org/wiki/Hinnstein
















Vi e merkelige skapninga; hver vinter forbanne æ snøen og all dens elendighet; men så har værgudan d gøy med oss om sommeren, gir oss litt varme og velsignelse så vi akkurat rekk å tine opp, og samtidig glømme den iskalde hånda dem legg over oss uendelige vintermåna. Så e vi fornøyd, og skrape is av bilruten, måkke snø, går i boblejakke og ullskjerf mens vi tålmodig vente på en ny antydning tell plussgrader.

Deretter kommer kommentaran fra andre: " Vi skal ikkje klage, vi hadde jo en så fin sommer". Her nord e vi faktisk så takknemlig førr et par soldaga at vi tenke oss om både en og to gang før vi klage på været. Æ tenke som så at vi lar lista ligg lavere og lavere førr hvert år, t slutt smile vi vel og e fornøyd bare løvet såvidt sprett fram mot slutten av august, og vi hæres å spise pinneis uten votta på.

Nu skal det sies at vi har hatt en nydelig sommer, bedre enn på lenge. D har vært en nytelse at æ, frossenpinnen sjøl, har kunna tadd på mæ sandala og shorts uten å få gåsehud. Da Magnus lå og kava og svetta i senga, kun iført et dynetrekk, lå æ under dundyna og virkelig "mollkosa" mæ, endelig slapp æ å fryse på fotan. :)En følelse som gjør at æ oftere og oftere lure på om æ skulle bodd kanskje en liiiiten breddegrad lengre sør. Bildet under vise en Magnus på hodet i havet, gjett kor vi kosa oss!










Æ har virkelig nytt hvert et øyeblikk, og kjenne d e vemodig at allværsjakken e leita fram, og at ullsokkan e strategisk lagt i øverste skuffa i gangen. Men, d e nu nå vakkert med den der høsten åsså; æ får tenne lys, og fyre i ovnen, sitte under pleddet i stua med en varm kopp te og kike ut vinduet på mørket som kommer snikanes. D e nu nå eget og trolsk over høsten åsså, nå romantisk og koselig med den, nå man ikke helt klare å sette fingeren på. Æ syns den nordnorske høsten e fin, d e som om naturen gir oss en siste mulighet t å gjøre oss klar for vinteren, det kommer et siste åndedrag av farga og vakre farga på himmelen, som om den si på gjensyn og håpe at vi ikke skal bli førr bitter nå Kong Vinter kommer på besøk.

Æ skal i hvert fall gjøre d beste av d, hamstre inn stearinlys, kjøpe inn Milo t ullsokkan mine, og glede mæ t å høre knitringa i ovnen mens frustrerte fruer får min fulle og hele oppmerksomhet på tv. :)




(dette bildet e et illustrasjonsfoto, lånt fra Løiten Lys si nettsia www.loiten-lys.no)