FØRR ET GJENG!!!

10 år e gådd sia vi forlot Ballangen barne- og ungdomsskole, og "jerngrepet" som vi den gangen kalte d.
10 år??? Æ syns tia har gådd så alt førr fort, men d e vel bare å innse at vi bynn å bli voksen.
Fredagen møttes vi på skola, i kantina førr å bivåne gamle videoa, og nyte bilda av de tidlige ungdomsår. D va rart å mimre tilbake til tia da klassevennan va d viktigste, tia da morgendagens gloseprøve fikk oss t å ligg våken om natta og pugge, og brøk va en selvfølge på dagsordenen. D hele starta stille og rolig me kaffe og kake, og smilabandan fikk lett oppvarming før d sku ta av. Nån av oss fortsatte på kroa i sosialt lag. Nu skal d sies av mange av oss enda har god kontakt, mens d e mange æ nesten ikke har sedd på mange år, så d va ei herlig blanding av folk som samla sæ rundt vannhullet i sentrum til felles latter og mimring.

Lørdagen starta med dødball på skola, og i "langfriminuttet" hadde vi lunsj på bakeriet. På kvelden møttes alle igjen på Gruva. All ære t ho Silje og Co. som har orga alt d her i hop, pynta og bestilt inn mat og drikke. D blei mye fliring fra begynnelse til slutt, e lenge sia æ har hatt vondt i magen av å flire. De som hadde ekstra mascara og sminke me på festen va lur, førr min sminke va i hvert fall totalspolert halveis ut i middagen, æ flirte så tåran spratt alle veia; æ hadde nesten glømt førr et fint gjeng vi va!


Kvelden blei t natt, og vi va mange som ikke tok kveld tidlig, ho Askepott måtte se sæ slått førr d va en bra tropp som holdt ut t lenge etter at klokka hadde slått midnatt. Æ e glad æ hadde kamera me, mange øyeblikk blei foreviga på Gruva den natta. Han Fredrik hadde enmanns-show flere gang i løpet av kvelden, og når man supplere d me et helt gjeng i feststemning, kan d ikke bli bedre.
Da klokka bekka seks på mårran, va æ så sliten i småfotan og så sliten i ansiktet av all mimikken, at æ fant d best å tusle opp t Ritas barndomsresidens og lukke øyan nån tima. Etter d æ forsto, va d enda folk som holdt ut t leeenge etter at æ dro hjem. Som han Anders sa, "vi e jo tross alt på klassetreff!".

E d ikke arti å tenke på kor tilfeldig alt e? Her blei vi skrevve inn på skola som purunge 6-åringa, og ante ingenting om kor mye klassen vi havna i sku bety førr oss. Den dag i dag e d et godt knippe av de æ delte klasetrinn med i 9 år som enda e mine nære og kjære, både jente og gutta. Og d på tross av at vi alle e så forskjellig, har ulike interessa, ulik bakgrunn og vi har alle tatt forskjellige valg i livet etter grunnskola. Va så arti å høre om hver enkelt, ka vi har gjort de siste 10 åran, førr d e ingen som har gjort d samme, ikke i nærheten, engang. Men, som vår klasseforstander sa, så e ikke d viktigste i livet å ha lang utdannelse og en godt betalt jobb så lenge man har det bra og e lykkelig. Kloke og velvalgte ord, så sannelig!



Æ håpe virkelig alle kosa sæ like mye som æ gjor, førr detta va virkelig gøy. Æ hørte nån som sa at d e alt førr lenge å vente t vi har nytt jubileum om fem år, så dem syns vi like godt sku feire nytt t neste år, og der og da kunne æ ikke være mer enig. Men nu, etter å ha sove nån tima og humra me mæ sjøl heile dagen, kjenne æ at kroppen e såpass sliten at æ håpe vi drøye d i hvert fall et par år tell. Førr etter ei sånn helg e d ikke nok me et ar dagers restitusjon, æ treng minst ei uka! :)

Takk alle sammen førr ei super helg. Dåkker e fantastisk!

Blod er tykkere enn vann...eller?

D utrykket har æ ofte stilt spørsmål ved, og æ blir mer og mer i tvil.
Ja, man har familie man blir født inn i, og man har ikke nå valg.
Venna får man i løpet av livet og man lage relasjona og bånd med dem på veien. D e her æ ofte tenke at blod e tykkere enn vann, men (!) d e desto vanskeligere å tørke bort når d blir grisa med. D kan lage sår, dype sår som aldri helt får gro.

I en alder av 25, har æ lært at sæll om man e i familie, så treng man ikke like hverandre. Og man treng i hvert fall ikke respektere hverandre. E d ikke et ordtak som si at de man elske, tukte man mest? Jo, det betyr i ordets rette betydning at de man e mest glad i, kan man åsså bli mest sint på. Men d som ligg implisitt der, e åsså at tilgivelse, forståelse og ikke minst respekt må være ingrediensa førr at d skal fungere. Men hvis man ikke har lært sæ de ingrediensan, blir resultatet ei ganske smakløs kaka som ser veldig bra ut, men den har en ekkel bismak.

Med tanke på at æ ikke har så mye familie igjen, blir man gjerne litt ekstra påpasselig med å ta vare på de man har. eller, ihvert fall de som fortjene d. Og d akte æ åsså å gjøre. Men man skal være forsiktig med å blottlegge sæ førr de som har kjent dæ sia du va født, førr d e åsså de som kan sparke dæ mens du ligg nede, mens man e sårbar. Koffør d e sånn, kan æ ikke forstå. Æ trudde en gang at familiær trygghet va en bra ting, at på tross av ondskap, penga og makt, så vil alltid familiebåndan seire, og tryggheta være fundamentet. Men, æ har lært at d ikke e sånn. Smertefulle erfaringa på veien gjør at man lære sæ å bli litt kynisk, litt kald og ta avstand.

Den hedoniske livsfilosofien si som følgende at "menneskets instinkter er å søke mest mulig glede, og minst mulig smerte på lengst mulig tid". Vel, det vil altså si at vi e nytelsesvesen, vi ønske å ha d bra.

Da e vel konklusjonen grei. da æ i helga leste et sitat som si "familie får man, venner velger man", fant æ ut at æ har gjort akkurat d. Æ har veldig gode venna som e min familie. Æ har en liten familie via blod, men desto flere via vann, om man kan si d sånn.
Håpe æ e flink nok t å sette pris på dem, flink nok t å la dem forstå kor takknemlig æ e førr akkurat d. E velsigna me så gode venna, at æ godt kan blottlegge mæ, vise svakhet og styrke uten å være redd førr kniven. Æ kan være mæ sjøl, på godt og vondt, og allikevel bli elska. Æ kan si mine meninge, gjennomtenkt eller ikke, uten å miste hånda. Æ kan diskutere, reflektere og bli enig om å være uenig uten å risikere å bli dømt....og d e av mine venna, som æ har valgt helt sjøl!

Så æ trur sammendrage e at blod tykkere enn vann, men æ lika vann bedre. D e lettere å ha med å gjøre og e greiere å tørke opp om man e uheldig å grise litt.
Takk, kjære dåkker, førr at dåkker e min familie- på godt og vondt. D e godt å vite at sæll om grunnmuren e litt redusert, så e huset allikevel så solid i byggverk og bærebjelka at d står godt, både i vind og regn.
Kjærlighet e ordet, følelsen og navnet.

Gla i dåkker!

Fisketur :)

Ahh... ingenting som å nyte moder natur med fiskestang og bål.
Inger kom med en fantastisk idè, og siden æ har drømt mæ bort mang en gang til mine vakre barndomsminna med makk og dupp, va d på tide å gjøre nå me d.
Fredagen kjørte vi av gårde t fjells, og fant et fantastisk vann å nyte kvelden ved. Inger, Magnus, Terje, lille voff og så mæ da. :)


E d nå vi her nord har mye av, så e d vær, og vi va heldig, fikk både sol, regn og vind på en kveld.
Men når Han der oppe kunne bestemme sæ, stilna vannet ut over natta, og vi kunne sett oss ved bålet og bare nyte livet.



Åh, d e lenge sia æ har sittet ved et stille fjellvann og bare venta på at fisken sku bite. D va så godt å bare drømme sæ bort, fylle kvelden med venting- venting på at duppen sku forsvinne under vannflata, så æ kunne dra opp fangsten.

Vi endte opp med 6 fine ørreta, Inger viste sæ å ha hallet i god behold, da ho fikk d meste av fangsten, men æ trur d har nå me den flotte "femme fatale" (lyserosa) fiskestanga ho har investert i. D viste sæ riktignok at æ åsså hadde litt hall å fare med, kor æ har henta d hen, vet æ ikke nå om. Stakkars Terje måtte trøste sæ me bare ett bidrag til kveldsmaten, men desto like fornøyd med at han fikk den største. Siden Magnus ikke akkurat kan skrifte med å væreså glad i hverken fisk eller fiske, blei han kveldens bålmester, en oppgave han klarte med glans.



Kvelden va fullkommen, og æ glede mæ t neste gang. Frosne småfingra blei fort glømt mens kveldsmaten blei inntatt attme bålet; helstekt ørret, med champignon og fløtesaus til. Nyydeli!

Håpe på flere sånne tura i sommer, balsam for sjela og rekreasjon for et stressa hode. :)
Nice!