Kompromissenes frifredag!

Denna helga har æ jobb, og æ kjenne d krible en gryende irritasjon i magen over at æ har type jobbhelg HVER gang Parken-festivalen fyre løus..I hvert fall kjennes d sånn ut. :) Men, there comes a time for everyone, og æ skal vel få dratt på parken en dag, æ å!



Så, æ tenkte æ måtte benytte frifredagen t nå fornufti, ut over husarbeid og nummer to av Stieg Larssons fantastiske bøker. Så, æ dro mæ opp av senga, og innfridde Magnus sitt ønske om å bli med til "nærmeste nabo", Harstad stadion, og spille litt fotball. Vi gikk samtidig tur med Delku, handla inn t helga, og fikk da gjort flere ting samtidig, nå som e viktig for organisatoren (mæ).
Nu skal d sises at æ må svelge en del kamela førr å knøvle med en ball lamme gutten som ser ut som om han e født med fotballsko på, så d e ikke med lett hjerte at æ snøre skoan og blir med; men, nu skal d sies at æ har baktanka med d meste...


D har bynt å bli nån år sia æ traff den her velsigna skapelsen på fest i bygda og bestemte mæ førr å låne armkroken, så vi bynn å bli godt kjent, kan man vel si. Men, etter så lang tid kommer spørsmålet om vi har mye til felles ilag, om vi tilbringe mye kvalitetstid ilag. Vel, svaret e ganske kort og godt nei. D kommer til et punkt kor forelskelsen, begjæret og alt d lyserosa sukkerspinnet må vike førr et sannhetens øyeblikk.






D e da vi...eller æ, har bynt å koke ut nån idea om ting som kan gjøres tilsammans, sånn at vi får litt ting å se tilbake på, flere knagga å henge minnan på, sånn at man ikke sitt om nån år og tenke "ka i f.... va d æ tenkte på???".
Så, d e her fredagens strabasa på stadion kommer inn. Førr Magnus har blitt veeeldig glad i ordet "kompromiss" om dagen, og sæll om æ lure på om han egentlig vet ka det betyr, har æ bestemt mæ førr å inngå et par sånne. Når æ tenke mæ om, e d vel d ting handle om?

Han hate bøker, æ ser gåsehuden kommer krypanes i nakken når æ drar fram lektyran mine; da benytte han sjansen sjansen t å snike sæ inn i hula si førr å spille krig på liksom med guttan, et fenomen æ finn så til de grader barnslig at æ får puls bre av å tenke på d! Vi havne stadig i små situasjona fordi han mene hver dag e lørdag på matfronten, og gjerne spis popcorn t kvelds en vanlig mandag, mens æ riv mæ i håret og sitt med kaninforet mitt. Han mene livet e en fest, mens æ derimot, står opp hver dag med boksehanskan på. Men, på et merkelig vis, klare vi å bli enig, og leve med hverandres sjarmerende rariteta.

Så, i fare førr å slenge rundt mæ med anekdota og sammenlikninge opp og ned og i mente, skal æ komme t kjernen; ja, æ blei med og spilte ball, og d va faktisk gøy. Mens æ stod på gressmatta og kakka ball, og Magnus smilte fornøyd fordi han fikk gjøre d han like aller best, hadde æ et fornøyd smil om munnen:


-Førr gjett kem som skal få værme ho mor på swingkurs etter detta???


Så, æ satt i går med god samvittighet og pløyde mæ gjennom Lisbeth Salanders dramatiske hverdag mens Magnus va i "krigen" på datarommet.





Den som ler sist, ler best :)

På besøk hos lillesøster

Søstrene Svensson...skjønne ikke korsen alle kan si at vi e søskenlik...*kremt*...



Forrige helg....
Hadde æ fri.....og fant plutselig ut at d va kjekt å kunne benytte studentrabatten med hurtigbåten t Tromsø. Så æ røska me mæ mine to familiære, og hoppa på båten. Sia d ikke blir nå Parken- eller Døgnvill-festival på oss i år, va d godt å ta ei helg i Nordens Paris.
Destinasjonen va enkel, vi sku se drømmeleiligheta t ho lillesøster på nært hold; nu har ho fortalt og forklart i det uendelige, men æ ville få bekrefta en gang førr alle om den va så fantastisk som ho sku ha d t- og ja, d va den! til og med æ kunne flytta t Tromsø igjen, bare førr å få bodd i den leiligheta... Med Tromsøs gå-gate (om man kan kalle d d..?) som nærmeste nabo, og fantastisk utsikt, e d ikke rart dem trives i drømmen i 4. etasje.

Fredagen gikk t rekreasjon og kortspill, æ e jo så stolt av å mestre Kanasta at vi måtte jo spille nån runda. Men, æ og Marita treng visst litt mer trening, førr vi tapte hele greia. som ho Ragnhild villa sagt, så e bi "nån dumme unga..." :) Delku fant sæ godt t rette i sakkosekken, og kosa sæ minst like mye som æ gjorde.



Delku fant plassen sin i sakkosekken t "tantene" Ida og Marita.


Hørte rykta om at d sku bli ut en tur på lørdagen, så d va bare å hive sæ rundt. Og d va koseli, Magnus dro på guttekveld lamme Runar og Raymond, så da fikk vi jenten skravle i fred. Vi fikk trava rundt på et par uteplassa før vi havna på Flyt lamme guttan, æ va litt surken førr at æ ikke fikk dansa Swing, men æ godtok d under tvil :).På tross av at vi blei konfrontert med bygdespøkelset og alt det representere, hadde vi d kjempegøy; sånn e d vel å komme fra Ballangen.





Husvertan.. :)

D va en arti tur på byen, og tia gikk så alt førr fort før søndagen kom krypanes ubønnhørlig. Etter et nytt slag Kanasta, et lite besøk av han Burger King, va d bare å kave sæ ned t båten og returnere t Harstad. D va godt å reise bort litt, få tankan over på nå anna enn budsjetta og spinningtima og bare slappe av i den KNALL lilla (!!) sofaen t Ida og fruen.


Konklusjonen e at æ trives i Tromsø, og d sku ikke forbause mæ om man flytte dit en snartur. Spesielt sia æ kjenne d røske i familie-nerven alt førr ofte, savnet etter mitt eget kjøtt og blod overrumple mæ innimellom; little sis', I love you! :)

Sommeren e over

Og d e uansett ka Harstad Tidende si ("mer sommer til helgen!"). Æ har godtatt at æ reiste fra finværet i nord t regn i Trondheim, og at æ fikk et par daga sol før æ måtte tilbake t jobb. Men når æ tenke mæ om, fikk æ utnytta fridagan mine godt, t å være litt ute, nyte Guds frie natur og ladde opp t høsten.





Ballangen Camping




På Hinnstein, vakkert ikke sant?http://no.wikipedia.org/wiki/Hinnstein
















Vi e merkelige skapninga; hver vinter forbanne æ snøen og all dens elendighet; men så har værgudan d gøy med oss om sommeren, gir oss litt varme og velsignelse så vi akkurat rekk å tine opp, og samtidig glømme den iskalde hånda dem legg over oss uendelige vintermåna. Så e vi fornøyd, og skrape is av bilruten, måkke snø, går i boblejakke og ullskjerf mens vi tålmodig vente på en ny antydning tell plussgrader.

Deretter kommer kommentaran fra andre: " Vi skal ikkje klage, vi hadde jo en så fin sommer". Her nord e vi faktisk så takknemlig førr et par soldaga at vi tenke oss om både en og to gang før vi klage på været. Æ tenke som så at vi lar lista ligg lavere og lavere førr hvert år, t slutt smile vi vel og e fornøyd bare løvet såvidt sprett fram mot slutten av august, og vi hæres å spise pinneis uten votta på.

Nu skal det sies at vi har hatt en nydelig sommer, bedre enn på lenge. D har vært en nytelse at æ, frossenpinnen sjøl, har kunna tadd på mæ sandala og shorts uten å få gåsehud. Da Magnus lå og kava og svetta i senga, kun iført et dynetrekk, lå æ under dundyna og virkelig "mollkosa" mæ, endelig slapp æ å fryse på fotan. :)En følelse som gjør at æ oftere og oftere lure på om æ skulle bodd kanskje en liiiiten breddegrad lengre sør. Bildet under vise en Magnus på hodet i havet, gjett kor vi kosa oss!










Æ har virkelig nytt hvert et øyeblikk, og kjenne d e vemodig at allværsjakken e leita fram, og at ullsokkan e strategisk lagt i øverste skuffa i gangen. Men, d e nu nå vakkert med den der høsten åsså; æ får tenne lys, og fyre i ovnen, sitte under pleddet i stua med en varm kopp te og kike ut vinduet på mørket som kommer snikanes. D e nu nå eget og trolsk over høsten åsså, nå romantisk og koselig med den, nå man ikke helt klare å sette fingeren på. Æ syns den nordnorske høsten e fin, d e som om naturen gir oss en siste mulighet t å gjøre oss klar for vinteren, det kommer et siste åndedrag av farga og vakre farga på himmelen, som om den si på gjensyn og håpe at vi ikke skal bli førr bitter nå Kong Vinter kommer på besøk.

Æ skal i hvert fall gjøre d beste av d, hamstre inn stearinlys, kjøpe inn Milo t ullsokkan mine, og glede mæ t å høre knitringa i ovnen mens frustrerte fruer får min fulle og hele oppmerksomhet på tv. :)




(dette bildet e et illustrasjonsfoto, lånt fra Løiten Lys si nettsia www.loiten-lys.no)

Drømmekaka...

Tenkte æ sku legge ut oppskrifta på den fantastisk gode kaka æ lagde t Rita.
Den e mektig, søt og alt anna som tilsvare amerikansk livsstil, men den e nyyydelig!
Den skal vel egentlig pyntes med smelta mørk sjokolade og karamell på toppen, men d kan være greit med nåkka syrlig t alt d søte, som feks jordbær :)

-Enjoy!

Ingredienser
450 g Oreo Cookies
100 g smeltet smør
1 pk Philadelphia 225 g temperert
2,5 dl melis
3,5 dl pisket krem
2,5 spiseskjeer sukker
1 pose Toro sjokolademousse
3 dl melk til moussen

1/4 del av oreo kjeksene legges for seg i seg i en skål og brekkes opp i småbiter. Hakk resten av kjeksen opp i bittesmå biter. Smelt smøret, og bland med kakesmulene. Ha massen over i en rund kakeform (24 centimeter).

Bland kremosten sammen med melis, og pisk med håndmixer til blandingen er luftig og kremet. Bland i sukkeret, og vend forsiktig inn halvparten av den stivpiskede kremen. Smør massen over kjeks/smør-blandingen i formen. Ha over halvparten av kjeksbitene du har satt til side. Sett i kjøleskap i 30 minutter.

Lag sjokolademoussen etter anvisning på pakken. Rør inn de siste kakebitene i moussen. Smør massen over kaken og sett i kjøleskap i 1 time. Legg et lag med krem på toppen, og pynt med sjokoladesaus og/eller litt ekstra kjeks.

Avkjøl ytterligere noen timer, la den gjerne stå over natten.