Svar til en blogger fra en annen...

Dette innlegget kommer som svar til ethverdagsliv.blogg.no, hvor det diskuteres hvorvidt homofile skal få lov til å gifte seg i kirken; saken har engasjert meg mye, og jeg ønsker derfor å få fram noen synspunkter angående denne fordømmelsen av homofili i kirken.

Min kjære gode besteste B, denne e skrevet til ære førr dæ, glede mæ t den dagen kommer, kor æ får være lykkelig tilskuer i ditt kirke-bryllup....

Kjære medmenneske. Ja, så bra at du kaller det for akkurat det- da forstår jeg at du mener at både du og jeg er likestilte mennesker; du avslutter også med å si at ”vi” ikke må be dere om å stille dere på linje med Gud og endre eller overse hans lover. Men er det ikke akkurat det du gjør, når DU velger å tolke Bibelen slik at DU kan dømme andre ut fra deres legning? Ingen ønsker å ta fra noen som helst sin tro, men vær nå litt åpen for endring, for det kan se ut til at også du som kristen, nyter godt av disse endringene en gang i blant...

Jeg er en av de såkalt ”ikke-kristne”, om du vil kalle det noe, og nei, det verste med kristne for meg er ikke den såkalte påprakkingen du refererer til. Det verste for meg, er faktisk at kristne setter seg selv i en posisjon hvor retten til å dømme andre forbeholdes, ut fra det som passer dem. Jeg er ikke kristen, og etter en rekke hendelser som har fått meg til å fornekte at det faktisk sitter en H** der oppe, kan det hende jeg er skrekkelig inhabil. Men, jeg blir allikevel forferdet over enkeltes rett til å dømme.

For det første, er Bibelen virkelig Guds ord? Ja, la oss nå ta utgangspunkt i det. Hva gjør så kristne med Bibelen og Guds ord? Jo, det tolkes. Det tolkes og tilpasses slik at enhver skal kunne leve etter så mange ting som mulig som passer akkurat den det vedkommer. Og det er det som er så fantastisk, at tolkningene endres med tiden, og blir også mer ”moderne” etter som samfunnet endrer seg. Det er her jeg ønsker å poengtere et par ting jeg finner svært interessant:

For det første, for hundre år siden og vel så det, tolket Kirkens menn det slik at kvinner som kunne mer enn sitt Fadervår, skulle brennes på bålet- det var ugudelig å kurere sykdommer ved hjelp av urter, salver og kjerringråd, så dette skulle tuktes. Dette har heldigvis endret seg, og i dag kan vi takke både penicillin og andre remedier for at vi er i live. I følge Bibelen er dette feil, så hvorfor dømmes ikke dette av kristne i dag?

Det er heller ikke lenge siden barn født utenfor ekteskap eller barn født med teksten ”far ukjent” i kirkeboka, ikke fikk døpes. Dette ble behørlig gitt uttrykk for fra prekestolen av presten selv, og var forbundet med skam for hele samfunnet- fysj og fysj, tenk å ha sex utenfor ekteskap. Ingen tok hensyn til verken voldtekt eller andre ulykkelige skjebner, det skulle være sånn. Dette har heldigvis også forandret seg over tid, og det mottas tydeligvis med takk. For er det ikke slik at dette er ”greit” i dag? I følge min egen tolkning, syns jeg det er rart at dette plutselig ikke dømmes til, som du skriver i bloggen, ”evig fortapelse”. I Matt. 19 bekreftes det at Gud har ment at ekteskapet skal være hellig. Dette stadfestes også i nytestamentet, hvor Jesus for øvrig også deltok i et bryllup; det stadfestes tydelig at ekteskapet er eneste lovlige samlivsform mellom mann og kvinne. For å ta et kort eksempel fra Hebreerbrevet 13, 4: ”Ekteskapet skal holdes i ære av alle, og samlivet må ikke skitnes til. For Gud vil dømme dem som driver hor eller bryter ekteskapet." Ok, men det betyr med andre ord kortere, eller mindre fortapelse enn ved homofili? Jeg blir kraftig forvirret til tider av denne tolkningen, det må jeg si.

Samtidig skal vi ikke mange årene tilbake i tid, da var gravplassene innenfor kirkegårdsmuren ”hellig”. Hit var ikke mennesker som tok sitt eget, eller andres liv for øvrig, velkomne. De skulle gravlegges utenfor kirkegårdens hellige jord, til skrekk og advarsel for andre som skulle komme på tanken om å utføre samme synd.

Dette viser at ja, kristne lover og regler har endret seg, og det kommer fortsatt til å skje endringer, om dere vil eller ikke. Det som skremmer meg, er at Bibelens lover og regler skal tilpasses den enkelte, og jeg provoseres over tankegangen om at ”jo da, jeg bryter tre bud, men overholder de andre, så da er det greit”. For til syvende og sist, er det tolkningen som bestemmer hva akkurat JEG skal dømmes for, er det ikke?

Joda, i Bibelen kan det tolkes slik at homofili er synd. Lovene i Det gamle testamentet er i følge mange kristne ikke forpliktende, siden Jesus kom og lagde en ny ”era”. Det er derfor naturlig for meg å trekke fram Det nye testamente, som kan tolkes dit hen at homofili er synd. Vi har for eksempel Paulus brev til menigheten i Roma, kapittel 1, vers 29: ”På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brant i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse”. Så har vi også Korinterbrevene, hvor Paulus’ første brev til Korinterne, kapittel 6, vers 9: ”Vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken (…) menn som ligger med menn eller som lar seg ligge med (…) skal arve Guds rike”. For å understøtte dette, kommer brevet til Timoteus, som sier om den sunne lære at ”Men vi vet at loven er god når vi bruker den rett, og forstår at loven ikke er bestemt for den rettferdige (…) menn som ligger med menn (…) og alt annet som strider mot den sunne lære” (Første brev til Timoteus, kapittel 1, vers 8-10). Ok, så har vi det fastsatt. MEN, her er et stort men med, for hvordan kan disse tolkes annerledes enn direkte mot homofili, SLIK DET DEFINERES I DAG???

Jeg vil referere til prest Jan Kristian Nielsens vakre ord, og stille meg bak disse:

Hva slags homofili er det snakk om? Snakker disse tekstene om gjensidig og forpliktende forhold mellom to av samme kjønn? Mange forskere hevder at Paulus her snakker om en skikk man fant i antikkens Hellas og Romerriket: At menn hadde seksuelle forhold til yngre gutter, såkalte pederasti. Handler tekstene om dette, kan de ikke brukes mot gjensidige og likeverdige homofile parforhold i dag. (wikipedia. org/wiki/Pederasti)

Det er gjennomgående i Bibelen at alle mennesker er skapt i Guds bilde. I 1. Mosebok kapittel 1, vers 27 står det: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem». Når homofile opplever at de er født sånn, kan vi da avvise at også det at de er homofile, er skapt av Gud? Og skal ikke homofile få leve ut sin Gudgitte kjærlighet? Dette er et hovedpoeng for de som argumenterer for at homofili ikke er imot kristen etikk.

Jesus sa ingenting mot homofili. Dette er i seg selv ikke nødvendigvis et argument for eller imot. Samtidig er det verdt å merke seg hvor fritt forhold Jesus har til jødedommens viktigste bud: Sabbatsbudet om å holde hviledagen hellig. Jesus sier om dette (Markus 2,27: Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten.) Og de Jesus igjen og igjen kritiserer i evangeliene er de som tolker loven for strengt. Bør ikke vi da også være forsiktige med det?

Det er med andre ord viktig å legge vekt på hvordan JEG velger å tolke Bibelens ord, og hvordan jeg ønsker å dømme andre ut fra min tolkning, og det er dessverre her jeg kommer til kort angående forståelsen av andres rett til å dømme. Med Bibelen i hånd, kan en altså på den ene siden hevde at homofili er synd, og på den andre siden hevde at det både er skapt av Gud, og derfor er godt og riktig. Så hva gir noen som helst retten til å påstå at homofile er dømt til evig fortapelse?

Så, over til svaret ditt på forrige kommentar. Du mener altså at å få tilgivelse for å leve i synd som homofil, er noe annet enn dine egne handlinger fordi du har bedt om tilgivelse? Er det noe tidsaspekt på tilgivelse jeg ikke forstår? Er det slik at jeg kan drive hor, bryte bud, og leve slik jeg ønsker for så å be om tilgivelse, og få den? Hvordan kan du forsvare et slikt argument? Lever en fremdeles ikke i synd hver eneste dag, dersom en har født et barn utenfor ekteskap på samme måte som en som lever hver eneste dag i synd som homofil? Jeg visste ikke at det var forskjell på synd. En drapsmann må leve resten av livet som drapsmann, men kan vedkommende få tilgivelse? Hvor er forskjellen på en ekteskapsbryter, en som bedriver hor, en drapsmann og en homofil i henhold til tilgivelsen???

 Hadde vært fint med en oppklaring her, for jeg må være helt idiot som ikke forstår dette utvelgelses-prinsippet; hvem bestemmer hva som skal tilgis og ikke? Alle mennesker har syndet, men er det noen skala på hvor stor synden er? Jeg finner ingenting om dette i Bibelen. Det står noe i om tilgivelse i Kol 3:13: "Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre." Jeg finner det svært interessant, og ville blitt glad om noen kunne forklare meg hvem som bestemmer dette. Samtidig sier også Bibelen at det SKAL tilgis, uten betingelser. Jesus sa angivelig i Matteus 6:14-15 ”om du tilgir de som synder mot deg, så vil også den himmelske Fader tilgi deg. Men om du nekter å tilgi andre, vil ikke Faderen tilgi dine synder”. Vel, en liten tankevekker for meg, i hvert fall.  Det betyr kanskje at mennesket ikke har rett til å tilbakeholde nåden og velsignelsen fra andre. Mennesket har syndet mot Gud i ett og alt, hvordan kan mennesket forbeholde seg retten til å bestemme hva som skal tilgis og ikke, er ikke DET er brudd på Guds ord?? Jeg siterer igjen Jesu angivelige ord fra Lukas 17:3-4: ”Tilgivelsen vi strekker oss til skal ikke vite grenser, og på samme måten er Guds tilgivelse grenseløs”. Så, om noen kan opplyse meg om hvor denne menneskeskapte grensen går, ville jeg blitt glad. For DEN står det ingenting om i Bibelen, etter mitt skjønn..og MIN tolkning.

Dette med å følge Bibelen kontra å følge hjertet og fornuften, har kanskje blitt en prinsippsak for mange, for det er vel ingen tvil om at Guds ord brytes av alle, hver dag. Men det jeg ikke forstår, er hvorfor noe er viktigere enn andre? Skal en for eksempel følge Moseboken, sier det blant annet at du ikke skal bære klær med mer enn et type stoff på deg. Du skal heller ikke spise skalldyr. Det verste er vel at dersom du har et ulydig barn, skal dette drepes. 5 Mosebok 21:18-21: ”Når en mann har en ustyrlig og gjenstridig sønn, som ikke vil lyde sin far og mor, og som, endog de tukter ham, er ulydig mot dem, da skal hans far og mor ta og føre ham ut til de eldste i hans by, til byens port. Og de skal si til de eldste i byen: Denne vår sønn er ustyrlig og gjenstridig, han vil ikke lyde oss, han er en ødeland og en drikker. Og alle mennene i hans by skal steine ham til døde; således skal du rydde det onde bort av din midte, og hele Israel skal høre det og frykte.” Vi kan vel alle slå fast at det er vel få som overholder disse reglene. Men når det kommer til homofili, DA skal vi fyre av dommedagsrøsten og virkelig vise at her har vi med rene, kristne sjeler å gjøre. Jeg må atter en gang si at forståelsen min for denne fanesaken er tapt..

Jeg har ingen ønsker om å være en del av et samfunn hvor Bibelen er Guds ord, og skal tolkes i den retning vinden blåser. Jeg har venner som er både homofile og kristne, og skammer meg på Kirkens vegne over fordømmelsen. Hvorfor kan ikke alle ønskes velkommen inn i Kirken, og inn i velsignelsen?

 ”Gud er kjærlighet”, sa en prest til meg en gang. Spørsmålet jeg sitter igjen med, er, ”på hvilke betingelser?”. Betingelser som ikke Bibelen setter for kjærlighet, men mennesker. Helt vanlige mennesker, som syns det er på sin plass å dømme andre for sin seksuelle legning, og som helt glemmer både Bibelen og nestekjærlighet på sin vei mot Paradis. Så vidt jeg husker, står det i trosbekjennelsen noe om en som sitter ved Gud den allmektiges høyre hånd. Han som en dag skal komme tilbake og dømme levende og døde. Det er da det plager meg slik, at det går noen på bakkenivå allerede i dag, og gir seg selv retten til å dømme og bestemme hvem som har ”evig fortapelse” klistret i panna, og hvem som skal få tilgivelse for sine synder. Avslutningsvis vil jeg takke for et innlegg som har vekket mange følelser hos meg. Jeg vil også takke for at du fikk en ”hedning” som meg til å hente fram et par tykke bøker fra hylla, som ikke har vært lest på en stund. Jeg har lært mye, og filosofert mye de siste ukene. Takk for det.

Vil for øvrig også henvise til en annen blogg som tar opp denne problemstillingen på en litt mer humoristisk måte: http://pappahjerte.blogg.no/1397072598_inne_i_varmen_er_det_.html







(bildet er lånt fra detgodeord.no)

-M-

Ivrig blogger....?

Hadde i utgangspunktet bestemt mæ førr å slette denne bloggen. Men så kjenne æ at æ av og t engasjere mæ forferdelig, og da kan d være nyttig å ha en blogg. Så, æ bli nok ikke nå aktiv "rosa-blogger" denne gangen heller, men et og anna innlegg kan komme til å dukke opp.. Stay tuned :) -M-

Proteinbrød...mmm..

Aleinatid igjen, og da e d mye som må gjøres førr "husfruen" i Ørnåsen, klesvask og rydding i papira...PUH!

Men, æ tenkte d va på tide å lage d nydelige proteinbrødet æ bruke mye på kursan mine; syns d smake fortreffelig, og e fantastisk enkelt å lage. Dem e åsså uten hvetemel, en ekstra bonus førr helsefreaken. :)

D som åsså e bra, e at man kan putte i dem d man ønske, alt fra quinoa, amarant, kli, frø, nøtter...bare fantasien sett stopper. Idag valgte æ ut ifra d æ hadde i skapet, og da blei oppskrifta sånn omtrent som d her:



4 egg
1/2 boks kesam
1 god ts bakepulver
1 dl solsikkefrø
1 dl linfrø
1 dl hakkede valnøtter
1 dl havrekli
3 ss olje

rør sammen, hell i form kledd med bakepapir.
stekes i ovnen på 180 grader, ca 55 minutta.







NAM!!

Senere skal æ handle inn quinoa og teste d ut, Inger hadde i sine, og dem blei superbra.

Inspirasjon på kjøkkenet.

Lørdag kveld, og æ e forlatt i Harstad; kjedelig, sia æ ikke like å være aleina, men åsså bra. koffør? Jo, førr da får æ benytte anledninga t å lage akkurat den maten æ lika, og d måtte jo bli salat.

Resultatet va nydelig, så da e d på sin plass å få oppskrifta "på papiret". Kan ikke garantere at alle falle førr denna, men æ storkosa mæ. Sia æ elske oliven og fetaost, va detta en herlig lørdagsmiddag. Enjoy! :)


1 Kylling-kjøttdeig
1 rød paprika
1 boks mais

Fetaost
Grønne oliven
Krutonger med persille og hvitløk
cherrytomata
1/2 agurk
litt finhakka stangselleri (gir en kjempegod krydra smak)

Lollo-salat
hjerte-salat
ruccula-salat

Kylling-kjøttdeigen krydres godt før den has i panna. Krydre med salt, pepper, basilikum, chili...eller anna krydder. Stek litt og litt kjøttdeig så den ikke blir kokt, ha i paprika og mais og stek ilag.

Bland de tre typan salat ilag med tomat, agurk og litt selleri, strø over e stekte ingrediensan. Tilsett deretter ønsket mengde oliven, fetaost og krutonga.

Til slutt, dressing; æ har brukt olja fra fetaosten, og avslutta med å presse en appelsinbåt over, for å få fram litt syrlighet. Men balsamico-eddik e åsså knallgodt.

Kompromissenes frifredag!

Denna helga har æ jobb, og æ kjenne d krible en gryende irritasjon i magen over at æ har type jobbhelg HVER gang Parken-festivalen fyre løus..I hvert fall kjennes d sånn ut. :) Men, there comes a time for everyone, og æ skal vel få dratt på parken en dag, æ å!



Så, æ tenkte æ måtte benytte frifredagen t nå fornufti, ut over husarbeid og nummer to av Stieg Larssons fantastiske bøker. Så, æ dro mæ opp av senga, og innfridde Magnus sitt ønske om å bli med til "nærmeste nabo", Harstad stadion, og spille litt fotball. Vi gikk samtidig tur med Delku, handla inn t helga, og fikk da gjort flere ting samtidig, nå som e viktig for organisatoren (mæ).
Nu skal d sises at æ må svelge en del kamela førr å knøvle med en ball lamme gutten som ser ut som om han e født med fotballsko på, så d e ikke med lett hjerte at æ snøre skoan og blir med; men, nu skal d sies at æ har baktanka med d meste...


D har bynt å bli nån år sia æ traff den her velsigna skapelsen på fest i bygda og bestemte mæ førr å låne armkroken, så vi bynn å bli godt kjent, kan man vel si. Men, etter så lang tid kommer spørsmålet om vi har mye til felles ilag, om vi tilbringe mye kvalitetstid ilag. Vel, svaret e ganske kort og godt nei. D kommer til et punkt kor forelskelsen, begjæret og alt d lyserosa sukkerspinnet må vike førr et sannhetens øyeblikk.






D e da vi...eller æ, har bynt å koke ut nån idea om ting som kan gjøres tilsammans, sånn at vi får litt ting å se tilbake på, flere knagga å henge minnan på, sånn at man ikke sitt om nån år og tenke "ka i f.... va d æ tenkte på???".
Så, d e her fredagens strabasa på stadion kommer inn. Førr Magnus har blitt veeeldig glad i ordet "kompromiss" om dagen, og sæll om æ lure på om han egentlig vet ka det betyr, har æ bestemt mæ førr å inngå et par sånne. Når æ tenke mæ om, e d vel d ting handle om?

Han hate bøker, æ ser gåsehuden kommer krypanes i nakken når æ drar fram lektyran mine; da benytte han sjansen sjansen t å snike sæ inn i hula si førr å spille krig på liksom med guttan, et fenomen æ finn så til de grader barnslig at æ får puls bre av å tenke på d! Vi havne stadig i små situasjona fordi han mene hver dag e lørdag på matfronten, og gjerne spis popcorn t kvelds en vanlig mandag, mens æ riv mæ i håret og sitt med kaninforet mitt. Han mene livet e en fest, mens æ derimot, står opp hver dag med boksehanskan på. Men, på et merkelig vis, klare vi å bli enig, og leve med hverandres sjarmerende rariteta.

Så, i fare førr å slenge rundt mæ med anekdota og sammenlikninge opp og ned og i mente, skal æ komme t kjernen; ja, æ blei med og spilte ball, og d va faktisk gøy. Mens æ stod på gressmatta og kakka ball, og Magnus smilte fornøyd fordi han fikk gjøre d han like aller best, hadde æ et fornøyd smil om munnen:


-Førr gjett kem som skal få værme ho mor på swingkurs etter detta???


Så, æ satt i går med god samvittighet og pløyde mæ gjennom Lisbeth Salanders dramatiske hverdag mens Magnus va i "krigen" på datarommet.





Den som ler sist, ler best :)

På besøk hos lillesøster

Søstrene Svensson...skjønne ikke korsen alle kan si at vi e søskenlik...*kremt*...



Forrige helg....
Hadde æ fri.....og fant plutselig ut at d va kjekt å kunne benytte studentrabatten med hurtigbåten t Tromsø. Så æ røska me mæ mine to familiære, og hoppa på båten. Sia d ikke blir nå Parken- eller Døgnvill-festival på oss i år, va d godt å ta ei helg i Nordens Paris.
Destinasjonen va enkel, vi sku se drømmeleiligheta t ho lillesøster på nært hold; nu har ho fortalt og forklart i det uendelige, men æ ville få bekrefta en gang førr alle om den va så fantastisk som ho sku ha d t- og ja, d va den! til og med æ kunne flytta t Tromsø igjen, bare førr å få bodd i den leiligheta... Med Tromsøs gå-gate (om man kan kalle d d..?) som nærmeste nabo, og fantastisk utsikt, e d ikke rart dem trives i drømmen i 4. etasje.

Fredagen gikk t rekreasjon og kortspill, æ e jo så stolt av å mestre Kanasta at vi måtte jo spille nån runda. Men, æ og Marita treng visst litt mer trening, førr vi tapte hele greia. som ho Ragnhild villa sagt, så e bi "nån dumme unga..." :) Delku fant sæ godt t rette i sakkosekken, og kosa sæ minst like mye som æ gjorde.



Delku fant plassen sin i sakkosekken t "tantene" Ida og Marita.


Hørte rykta om at d sku bli ut en tur på lørdagen, så d va bare å hive sæ rundt. Og d va koseli, Magnus dro på guttekveld lamme Runar og Raymond, så da fikk vi jenten skravle i fred. Vi fikk trava rundt på et par uteplassa før vi havna på Flyt lamme guttan, æ va litt surken førr at æ ikke fikk dansa Swing, men æ godtok d under tvil :).På tross av at vi blei konfrontert med bygdespøkelset og alt det representere, hadde vi d kjempegøy; sånn e d vel å komme fra Ballangen.





Husvertan.. :)

D va en arti tur på byen, og tia gikk så alt førr fort før søndagen kom krypanes ubønnhørlig. Etter et nytt slag Kanasta, et lite besøk av han Burger King, va d bare å kave sæ ned t båten og returnere t Harstad. D va godt å reise bort litt, få tankan over på nå anna enn budsjetta og spinningtima og bare slappe av i den KNALL lilla (!!) sofaen t Ida og fruen.


Konklusjonen e at æ trives i Tromsø, og d sku ikke forbause mæ om man flytte dit en snartur. Spesielt sia æ kjenne d røske i familie-nerven alt førr ofte, savnet etter mitt eget kjøtt og blod overrumple mæ innimellom; little sis', I love you! :)

Sommeren e over

Og d e uansett ka Harstad Tidende si ("mer sommer til helgen!"). Æ har godtatt at æ reiste fra finværet i nord t regn i Trondheim, og at æ fikk et par daga sol før æ måtte tilbake t jobb. Men når æ tenke mæ om, fikk æ utnytta fridagan mine godt, t å være litt ute, nyte Guds frie natur og ladde opp t høsten.





Ballangen Camping




På Hinnstein, vakkert ikke sant?http://no.wikipedia.org/wiki/Hinnstein
















Vi e merkelige skapninga; hver vinter forbanne æ snøen og all dens elendighet; men så har værgudan d gøy med oss om sommeren, gir oss litt varme og velsignelse så vi akkurat rekk å tine opp, og samtidig glømme den iskalde hånda dem legg over oss uendelige vintermåna. Så e vi fornøyd, og skrape is av bilruten, måkke snø, går i boblejakke og ullskjerf mens vi tålmodig vente på en ny antydning tell plussgrader.

Deretter kommer kommentaran fra andre: " Vi skal ikkje klage, vi hadde jo en så fin sommer". Her nord e vi faktisk så takknemlig førr et par soldaga at vi tenke oss om både en og to gang før vi klage på været. Æ tenke som så at vi lar lista ligg lavere og lavere førr hvert år, t slutt smile vi vel og e fornøyd bare løvet såvidt sprett fram mot slutten av august, og vi hæres å spise pinneis uten votta på.

Nu skal det sies at vi har hatt en nydelig sommer, bedre enn på lenge. D har vært en nytelse at æ, frossenpinnen sjøl, har kunna tadd på mæ sandala og shorts uten å få gåsehud. Da Magnus lå og kava og svetta i senga, kun iført et dynetrekk, lå æ under dundyna og virkelig "mollkosa" mæ, endelig slapp æ å fryse på fotan. :)En følelse som gjør at æ oftere og oftere lure på om æ skulle bodd kanskje en liiiiten breddegrad lengre sør. Bildet under vise en Magnus på hodet i havet, gjett kor vi kosa oss!










Æ har virkelig nytt hvert et øyeblikk, og kjenne d e vemodig at allværsjakken e leita fram, og at ullsokkan e strategisk lagt i øverste skuffa i gangen. Men, d e nu nå vakkert med den der høsten åsså; æ får tenne lys, og fyre i ovnen, sitte under pleddet i stua med en varm kopp te og kike ut vinduet på mørket som kommer snikanes. D e nu nå eget og trolsk over høsten åsså, nå romantisk og koselig med den, nå man ikke helt klare å sette fingeren på. Æ syns den nordnorske høsten e fin, d e som om naturen gir oss en siste mulighet t å gjøre oss klar for vinteren, det kommer et siste åndedrag av farga og vakre farga på himmelen, som om den si på gjensyn og håpe at vi ikke skal bli førr bitter nå Kong Vinter kommer på besøk.

Æ skal i hvert fall gjøre d beste av d, hamstre inn stearinlys, kjøpe inn Milo t ullsokkan mine, og glede mæ t å høre knitringa i ovnen mens frustrerte fruer får min fulle og hele oppmerksomhet på tv. :)




(dette bildet e et illustrasjonsfoto, lånt fra Løiten Lys si nettsia www.loiten-lys.no)