Proteinbrød...mmm..

Aleinatid igjen, og da e d mye som må gjøres førr "husfruen" i Ørnåsen, klesvask og rydding i papira...PUH!

Men, æ tenkte d va på tide å lage d nydelige proteinbrødet æ bruke mye på kursan mine; syns d smake fortreffelig, og e fantastisk enkelt å lage. Dem e åsså uten hvetemel, en ekstra bonus førr helsefreaken. :)

D som åsså e bra, e at man kan putte i dem d man ønske, alt fra quinoa, amarant, kli, frø, nøtter...bare fantasien sett stopper. Idag valgte æ ut ifra d æ hadde i skapet, og da blei oppskrifta sånn omtrent som d her:



4 egg
1/2 boks kesam
1 god ts bakepulver
1 dl solsikkefrø
1 dl linfrø
1 dl hakkede valnøtter
1 dl havrekli
3 ss olje

rør sammen, hell i form kledd med bakepapir.
stekes i ovnen på 180 grader, ca 55 minutta.







NAM!!

Senere skal æ handle inn quinoa og teste d ut, Inger hadde i sine, og dem blei superbra.

Inspirasjon på kjøkkenet.

Lørdag kveld, og æ e forlatt i Harstad; kjedelig, sia æ ikke like å være aleina, men åsså bra. koffør? Jo, førr da får æ benytte anledninga t å lage akkurat den maten æ lika, og d måtte jo bli salat.

Resultatet va nydelig, så da e d på sin plass å få oppskrifta "på papiret". Kan ikke garantere at alle falle førr denna, men æ storkosa mæ. Sia æ elske oliven og fetaost, va detta en herlig lørdagsmiddag. Enjoy! :)


1 Kylling-kjøttdeig
1 rød paprika
1 boks mais

Fetaost
Grønne oliven
Krutonger med persille og hvitløk
cherrytomata
1/2 agurk
litt finhakka stangselleri (gir en kjempegod krydra smak)

Lollo-salat
hjerte-salat
ruccula-salat

Kylling-kjøttdeigen krydres godt før den has i panna. Krydre med salt, pepper, basilikum, chili...eller anna krydder. Stek litt og litt kjøttdeig så den ikke blir kokt, ha i paprika og mais og stek ilag.

Bland de tre typan salat ilag med tomat, agurk og litt selleri, strø over e stekte ingrediensan. Tilsett deretter ønsket mengde oliven, fetaost og krutonga.

Til slutt, dressing; æ har brukt olja fra fetaosten, og avslutta med å presse en appelsinbåt over, for å få fram litt syrlighet. Men balsamico-eddik e åsså knallgodt.

Kompromissenes frifredag!

Denna helga har æ jobb, og æ kjenne d krible en gryende irritasjon i magen over at æ har type jobbhelg HVER gang Parken-festivalen fyre løus..I hvert fall kjennes d sånn ut. :) Men, there comes a time for everyone, og æ skal vel få dratt på parken en dag, æ å!



Så, æ tenkte æ måtte benytte frifredagen t nå fornufti, ut over husarbeid og nummer to av Stieg Larssons fantastiske bøker. Så, æ dro mæ opp av senga, og innfridde Magnus sitt ønske om å bli med til "nærmeste nabo", Harstad stadion, og spille litt fotball. Vi gikk samtidig tur med Delku, handla inn t helga, og fikk da gjort flere ting samtidig, nå som e viktig for organisatoren (mæ).
Nu skal d sises at æ må svelge en del kamela førr å knøvle med en ball lamme gutten som ser ut som om han e født med fotballsko på, så d e ikke med lett hjerte at æ snøre skoan og blir med; men, nu skal d sies at æ har baktanka med d meste...


D har bynt å bli nån år sia æ traff den her velsigna skapelsen på fest i bygda og bestemte mæ førr å låne armkroken, så vi bynn å bli godt kjent, kan man vel si. Men, etter så lang tid kommer spørsmålet om vi har mye til felles ilag, om vi tilbringe mye kvalitetstid ilag. Vel, svaret e ganske kort og godt nei. D kommer til et punkt kor forelskelsen, begjæret og alt d lyserosa sukkerspinnet må vike førr et sannhetens øyeblikk.






D e da vi...eller æ, har bynt å koke ut nån idea om ting som kan gjøres tilsammans, sånn at vi får litt ting å se tilbake på, flere knagga å henge minnan på, sånn at man ikke sitt om nån år og tenke "ka i f.... va d æ tenkte på???".
Så, d e her fredagens strabasa på stadion kommer inn. Førr Magnus har blitt veeeldig glad i ordet "kompromiss" om dagen, og sæll om æ lure på om han egentlig vet ka det betyr, har æ bestemt mæ førr å inngå et par sånne. Når æ tenke mæ om, e d vel d ting handle om?

Han hate bøker, æ ser gåsehuden kommer krypanes i nakken når æ drar fram lektyran mine; da benytte han sjansen sjansen t å snike sæ inn i hula si førr å spille krig på liksom med guttan, et fenomen æ finn så til de grader barnslig at æ får puls bre av å tenke på d! Vi havne stadig i små situasjona fordi han mene hver dag e lørdag på matfronten, og gjerne spis popcorn t kvelds en vanlig mandag, mens æ riv mæ i håret og sitt med kaninforet mitt. Han mene livet e en fest, mens æ derimot, står opp hver dag med boksehanskan på. Men, på et merkelig vis, klare vi å bli enig, og leve med hverandres sjarmerende rariteta.

Så, i fare førr å slenge rundt mæ med anekdota og sammenlikninge opp og ned og i mente, skal æ komme t kjernen; ja, æ blei med og spilte ball, og d va faktisk gøy. Mens æ stod på gressmatta og kakka ball, og Magnus smilte fornøyd fordi han fikk gjøre d han like aller best, hadde æ et fornøyd smil om munnen:


-Førr gjett kem som skal få værme ho mor på swingkurs etter detta???


Så, æ satt i går med god samvittighet og pløyde mæ gjennom Lisbeth Salanders dramatiske hverdag mens Magnus va i "krigen" på datarommet.





Den som ler sist, ler best :)

På besøk hos lillesøster

Søstrene Svensson...skjønne ikke korsen alle kan si at vi e søskenlik...*kremt*...



Forrige helg....
Hadde æ fri.....og fant plutselig ut at d va kjekt å kunne benytte studentrabatten med hurtigbåten t Tromsø. Så æ røska me mæ mine to familiære, og hoppa på båten. Sia d ikke blir nå Parken- eller Døgnvill-festival på oss i år, va d godt å ta ei helg i Nordens Paris.
Destinasjonen va enkel, vi sku se drømmeleiligheta t ho lillesøster på nært hold; nu har ho fortalt og forklart i det uendelige, men æ ville få bekrefta en gang førr alle om den va så fantastisk som ho sku ha d t- og ja, d va den! til og med æ kunne flytta t Tromsø igjen, bare førr å få bodd i den leiligheta... Med Tromsøs gå-gate (om man kan kalle d d..?) som nærmeste nabo, og fantastisk utsikt, e d ikke rart dem trives i drømmen i 4. etasje.

Fredagen gikk t rekreasjon og kortspill, æ e jo så stolt av å mestre Kanasta at vi måtte jo spille nån runda. Men, æ og Marita treng visst litt mer trening, førr vi tapte hele greia. som ho Ragnhild villa sagt, så e bi "nån dumme unga..." :) Delku fant sæ godt t rette i sakkosekken, og kosa sæ minst like mye som æ gjorde.



Delku fant plassen sin i sakkosekken t "tantene" Ida og Marita.


Hørte rykta om at d sku bli ut en tur på lørdagen, så d va bare å hive sæ rundt. Og d va koseli, Magnus dro på guttekveld lamme Runar og Raymond, så da fikk vi jenten skravle i fred. Vi fikk trava rundt på et par uteplassa før vi havna på Flyt lamme guttan, æ va litt surken førr at æ ikke fikk dansa Swing, men æ godtok d under tvil :).På tross av at vi blei konfrontert med bygdespøkelset og alt det representere, hadde vi d kjempegøy; sånn e d vel å komme fra Ballangen.





Husvertan.. :)

D va en arti tur på byen, og tia gikk så alt førr fort før søndagen kom krypanes ubønnhørlig. Etter et nytt slag Kanasta, et lite besøk av han Burger King, va d bare å kave sæ ned t båten og returnere t Harstad. D va godt å reise bort litt, få tankan over på nå anna enn budsjetta og spinningtima og bare slappe av i den KNALL lilla (!!) sofaen t Ida og fruen.


Konklusjonen e at æ trives i Tromsø, og d sku ikke forbause mæ om man flytte dit en snartur. Spesielt sia æ kjenne d røske i familie-nerven alt førr ofte, savnet etter mitt eget kjøtt og blod overrumple mæ innimellom; little sis', I love you! :)

Sommeren e over

Og d e uansett ka Harstad Tidende si ("mer sommer til helgen!"). Æ har godtatt at æ reiste fra finværet i nord t regn i Trondheim, og at æ fikk et par daga sol før æ måtte tilbake t jobb. Men når æ tenke mæ om, fikk æ utnytta fridagan mine godt, t å være litt ute, nyte Guds frie natur og ladde opp t høsten.





Ballangen Camping




På Hinnstein, vakkert ikke sant?http://no.wikipedia.org/wiki/Hinnstein
















Vi e merkelige skapninga; hver vinter forbanne æ snøen og all dens elendighet; men så har værgudan d gøy med oss om sommeren, gir oss litt varme og velsignelse så vi akkurat rekk å tine opp, og samtidig glømme den iskalde hånda dem legg over oss uendelige vintermåna. Så e vi fornøyd, og skrape is av bilruten, måkke snø, går i boblejakke og ullskjerf mens vi tålmodig vente på en ny antydning tell plussgrader.

Deretter kommer kommentaran fra andre: " Vi skal ikkje klage, vi hadde jo en så fin sommer". Her nord e vi faktisk så takknemlig førr et par soldaga at vi tenke oss om både en og to gang før vi klage på været. Æ tenke som så at vi lar lista ligg lavere og lavere førr hvert år, t slutt smile vi vel og e fornøyd bare løvet såvidt sprett fram mot slutten av august, og vi hæres å spise pinneis uten votta på.

Nu skal det sies at vi har hatt en nydelig sommer, bedre enn på lenge. D har vært en nytelse at æ, frossenpinnen sjøl, har kunna tadd på mæ sandala og shorts uten å få gåsehud. Da Magnus lå og kava og svetta i senga, kun iført et dynetrekk, lå æ under dundyna og virkelig "mollkosa" mæ, endelig slapp æ å fryse på fotan. :)En følelse som gjør at æ oftere og oftere lure på om æ skulle bodd kanskje en liiiiten breddegrad lengre sør. Bildet under vise en Magnus på hodet i havet, gjett kor vi kosa oss!










Æ har virkelig nytt hvert et øyeblikk, og kjenne d e vemodig at allværsjakken e leita fram, og at ullsokkan e strategisk lagt i øverste skuffa i gangen. Men, d e nu nå vakkert med den der høsten åsså; æ får tenne lys, og fyre i ovnen, sitte under pleddet i stua med en varm kopp te og kike ut vinduet på mørket som kommer snikanes. D e nu nå eget og trolsk over høsten åsså, nå romantisk og koselig med den, nå man ikke helt klare å sette fingeren på. Æ syns den nordnorske høsten e fin, d e som om naturen gir oss en siste mulighet t å gjøre oss klar for vinteren, det kommer et siste åndedrag av farga og vakre farga på himmelen, som om den si på gjensyn og håpe at vi ikke skal bli førr bitter nå Kong Vinter kommer på besøk.

Æ skal i hvert fall gjøre d beste av d, hamstre inn stearinlys, kjøpe inn Milo t ullsokkan mine, og glede mæ t å høre knitringa i ovnen mens frustrerte fruer får min fulle og hele oppmerksomhet på tv. :)




(dette bildet e et illustrasjonsfoto, lånt fra Løiten Lys si nettsia www.loiten-lys.no)

Drømmekaka...

Tenkte æ sku legge ut oppskrifta på den fantastisk gode kaka æ lagde t Rita.
Den e mektig, søt og alt anna som tilsvare amerikansk livsstil, men den e nyyydelig!
Den skal vel egentlig pyntes med smelta mørk sjokolade og karamell på toppen, men d kan være greit med nåkka syrlig t alt d søte, som feks jordbær :)

-Enjoy!

Ingredienser
450 g Oreo Cookies
100 g smeltet smør
1 pk Philadelphia 225 g temperert
2,5 dl melis
3,5 dl pisket krem
2,5 spiseskjeer sukker
1 pose Toro sjokolademousse
3 dl melk til moussen

1/4 del av oreo kjeksene legges for seg i seg i en skål og brekkes opp i småbiter. Hakk resten av kjeksen opp i bittesmå biter. Smelt smøret, og bland med kakesmulene. Ha massen over i en rund kakeform (24 centimeter).

Bland kremosten sammen med melis, og pisk med håndmixer til blandingen er luftig og kremet. Bland i sukkeret, og vend forsiktig inn halvparten av den stivpiskede kremen. Smør massen over kjeks/smør-blandingen i formen. Ha over halvparten av kjeksbitene du har satt til side. Sett i kjøleskap i 30 minutter.

Lag sjokolademoussen etter anvisning på pakken. Rør inn de siste kakebitene i moussen. Smør massen over kaken og sett i kjøleskap i 1 time. Legg et lag med krem på toppen, og pynt med sjokoladesaus og/eller litt ekstra kjeks.

Avkjøl ytterligere noen timer, la den gjerne stå over natten.

Jomfrutur til Trondheim :)

Austrått slott




Roser, vakre roser...

I år gikk ferien til Trondheim, byen kor d ikke blir fart uten bart. Sia familien har flytta ned dit, va d på tide å komme sæ nedover :)
Nu skal d nevnes at Ragnhild bor på Heimdal, en liten plass ganske lik Ballangen, men sentrum va bare en liten busstur unna.

D va en helt fantastisk ferie, og førr å nevne stikkord på veien, kan æ nevne kanasta, IKEA, SOL, shopping, Ørlandet, Vinni og Timian :)

Æ har omsider lært me å spille Kanasta, t Ragnhild sin store begeistring, så d blei nån kvelda me d. Nu e æ endelig en del av d fellesskapet, og d va på tide. Har vel ikke tall på kor mange ganga residens Ørnåsen har vært kort-bula de siste åran. Så æ føle mæ privilegert.

D blei sevfølgelig en del shopping åsså. Nu e æ litt i tvil om d e en bra eller dårlig ting å ha ho lillesøster me på butikkrunde, ho fikk mæ blandt anna t å kjøpe en kjole æ sikker ALDRI bli å bruke- ho syns den va SÅ stili, æ følte mæ mer som ho tøtta fra Surferosa...Men, man skal høre på søstra si, så æ forlot BikBok med kjolen og en skinnjakke i posen, og en udefinerbar smak i munnen. Back to the 80`s, tydeligvis.

D blei en liten tur t Ørlandet, nærmere bestemt Brekstad, kor onkel Roger bor lamme sin familie. Vi hadde nån få tia t rådighet, men æ syns vi fikk mye med oss på den korte tida. Vi fikk tidlig bekrefta at vi har sovet i historie-timan når vi ikke hadde hørt om hverken Fru Inger, Ove Bjelke eller Austrått, så da måtte vi på en sightseeing der. Veldig interessant. Nå familiær bonding blei d heller lite av, men vi fikk nu hilst på slekta, og fikk oss attpåtil litt historie med på kjøpet.


Litt festing blei d åsså, og vi fikk to kvelda på byen. E så arti å være ute lamme ho lillesøster.
Feriens høydare va selvfølgelig da Ida, Linda, Miriam og æ blei en del av "kjendis- partyet" på torvet, Ida fikk sikra sæ skrytebilde av Vinni og Samsaya, så æ trur ho e nåkka fornøyd. Vel, nu skal d sies at ordan free drinks ikke alltid ende med suksess, men æ velge å konkludere med at kvelden va vellykka allikevel.


E åsså litt forelska! Tante sin lille gullgutt va selvfølgelig åsså deilig å få bli kjent med, med tanke på at æ ikke har sett han sia han va baby. T jul akte æ å lære han å si tante, førr idag e favorittordet hannes, ikke overraskende, "mammaaa!" (og d med en herlig trønder-sleng iblanda...)




Da æ ankom Harstad i går, hadde æ en koffert full av IKEA, og æ satt på båten fra Tromsø og klødde i fingran etter å installere investeringen i leiligheta, gjett om æ e fornøyd! D va arti å være på IKEA, men åsså mektig frustreranes, førr akkurat der og da kunne æ gjerne ringt SAS og spurt ka dem sku ha førr å ta med en hel container med fra Trondheim...men d blei med tanken.



D e med litt blanda følelsa æ ankommer Harstad by, kjenn d krible i flyttefoten. Kanskje på tide å ta litt grep om magefølelsen, og gjøre litt me ting, ikke alltid la d være med tankan. Who knows? :)

FØRR ET GJENG!!!

10 år e gådd sia vi forlot Ballangen barne- og ungdomsskole, og "jerngrepet" som vi den gangen kalte d.
10 år??? Æ syns tia har gådd så alt førr fort, men d e vel bare å innse at vi bynn å bli voksen.
Fredagen møttes vi på skola, i kantina førr å bivåne gamle videoa, og nyte bilda av de tidlige ungdomsår. D va rart å mimre tilbake til tia da klassevennan va d viktigste, tia da morgendagens gloseprøve fikk oss t å ligg våken om natta og pugge, og brøk va en selvfølge på dagsordenen. D hele starta stille og rolig me kaffe og kake, og smilabandan fikk lett oppvarming før d sku ta av. Nån av oss fortsatte på kroa i sosialt lag. Nu skal d sies av mange av oss enda har god kontakt, mens d e mange æ nesten ikke har sedd på mange år, så d va ei herlig blanding av folk som samla sæ rundt vannhullet i sentrum til felles latter og mimring.

Lørdagen starta med dødball på skola, og i "langfriminuttet" hadde vi lunsj på bakeriet. På kvelden møttes alle igjen på Gruva. All ære t ho Silje og Co. som har orga alt d her i hop, pynta og bestilt inn mat og drikke. D blei mye fliring fra begynnelse til slutt, e lenge sia æ har hatt vondt i magen av å flire. De som hadde ekstra mascara og sminke me på festen va lur, førr min sminke va i hvert fall totalspolert halveis ut i middagen, æ flirte så tåran spratt alle veia; æ hadde nesten glømt førr et fint gjeng vi va!


Kvelden blei t natt, og vi va mange som ikke tok kveld tidlig, ho Askepott måtte se sæ slått førr d va en bra tropp som holdt ut t lenge etter at klokka hadde slått midnatt. Æ e glad æ hadde kamera me, mange øyeblikk blei foreviga på Gruva den natta. Han Fredrik hadde enmanns-show flere gang i løpet av kvelden, og når man supplere d me et helt gjeng i feststemning, kan d ikke bli bedre.
Da klokka bekka seks på mårran, va æ så sliten i småfotan og så sliten i ansiktet av all mimikken, at æ fant d best å tusle opp t Ritas barndomsresidens og lukke øyan nån tima. Etter d æ forsto, va d enda folk som holdt ut t leeenge etter at æ dro hjem. Som han Anders sa, "vi e jo tross alt på klassetreff!".

E d ikke arti å tenke på kor tilfeldig alt e? Her blei vi skrevve inn på skola som purunge 6-åringa, og ante ingenting om kor mye klassen vi havna i sku bety førr oss. Den dag i dag e d et godt knippe av de æ delte klasetrinn med i 9 år som enda e mine nære og kjære, både jente og gutta. Og d på tross av at vi alle e så forskjellig, har ulike interessa, ulik bakgrunn og vi har alle tatt forskjellige valg i livet etter grunnskola. Va så arti å høre om hver enkelt, ka vi har gjort de siste 10 åran, førr d e ingen som har gjort d samme, ikke i nærheten, engang. Men, som vår klasseforstander sa, så e ikke d viktigste i livet å ha lang utdannelse og en godt betalt jobb så lenge man har det bra og e lykkelig. Kloke og velvalgte ord, så sannelig!



Æ håpe virkelig alle kosa sæ like mye som æ gjor, førr detta va virkelig gøy. Æ hørte nån som sa at d e alt førr lenge å vente t vi har nytt jubileum om fem år, så dem syns vi like godt sku feire nytt t neste år, og der og da kunne æ ikke være mer enig. Men nu, etter å ha sove nån tima og humra me mæ sjøl heile dagen, kjenne æ at kroppen e såpass sliten at æ håpe vi drøye d i hvert fall et par år tell. Førr etter ei sånn helg e d ikke nok me et ar dagers restitusjon, æ treng minst ei uka! :)

Takk alle sammen førr ei super helg. Dåkker e fantastisk!

Blod er tykkere enn vann...eller?

D utrykket har æ ofte stilt spørsmål ved, og æ blir mer og mer i tvil.
Ja, man har familie man blir født inn i, og man har ikke nå valg.
Venna får man i løpet av livet og man lage relasjona og bånd med dem på veien. D e her æ ofte tenke at blod e tykkere enn vann, men (!) d e desto vanskeligere å tørke bort når d blir grisa med. D kan lage sår, dype sår som aldri helt får gro.

I en alder av 25, har æ lært at sæll om man e i familie, så treng man ikke like hverandre. Og man treng i hvert fall ikke respektere hverandre. E d ikke et ordtak som si at de man elske, tukte man mest? Jo, det betyr i ordets rette betydning at de man e mest glad i, kan man åsså bli mest sint på. Men d som ligg implisitt der, e åsså at tilgivelse, forståelse og ikke minst respekt må være ingrediensa førr at d skal fungere. Men hvis man ikke har lært sæ de ingrediensan, blir resultatet ei ganske smakløs kaka som ser veldig bra ut, men den har en ekkel bismak.

Med tanke på at æ ikke har så mye familie igjen, blir man gjerne litt ekstra påpasselig med å ta vare på de man har. eller, ihvert fall de som fortjene d. Og d akte æ åsså å gjøre. Men man skal være forsiktig med å blottlegge sæ førr de som har kjent dæ sia du va født, førr d e åsså de som kan sparke dæ mens du ligg nede, mens man e sårbar. Koffør d e sånn, kan æ ikke forstå. Æ trudde en gang at familiær trygghet va en bra ting, at på tross av ondskap, penga og makt, så vil alltid familiebåndan seire, og tryggheta være fundamentet. Men, æ har lært at d ikke e sånn. Smertefulle erfaringa på veien gjør at man lære sæ å bli litt kynisk, litt kald og ta avstand.

Den hedoniske livsfilosofien si som følgende at "menneskets instinkter er å søke mest mulig glede, og minst mulig smerte på lengst mulig tid". Vel, det vil altså si at vi e nytelsesvesen, vi ønske å ha d bra.

Da e vel konklusjonen grei. da æ i helga leste et sitat som si "familie får man, venner velger man", fant æ ut at æ har gjort akkurat d. Æ har veldig gode venna som e min familie. Æ har en liten familie via blod, men desto flere via vann, om man kan si d sånn.
Håpe æ e flink nok t å sette pris på dem, flink nok t å la dem forstå kor takknemlig æ e førr akkurat d. E velsigna me så gode venna, at æ godt kan blottlegge mæ, vise svakhet og styrke uten å være redd førr kniven. Æ kan være mæ sjøl, på godt og vondt, og allikevel bli elska. Æ kan si mine meninge, gjennomtenkt eller ikke, uten å miste hånda. Æ kan diskutere, reflektere og bli enig om å være uenig uten å risikere å bli dømt....og d e av mine venna, som æ har valgt helt sjøl!

Så æ trur sammendrage e at blod tykkere enn vann, men æ lika vann bedre. D e lettere å ha med å gjøre og e greiere å tørke opp om man e uheldig å grise litt.
Takk, kjære dåkker, førr at dåkker e min familie- på godt og vondt. D e godt å vite at sæll om grunnmuren e litt redusert, så e huset allikevel så solid i byggverk og bærebjelka at d står godt, både i vind og regn.
Kjærlighet e ordet, følelsen og navnet.

Gla i dåkker!

Fisketur :)

Ahh... ingenting som å nyte moder natur med fiskestang og bål.
Inger kom med en fantastisk idè, og siden æ har drømt mæ bort mang en gang til mine vakre barndomsminna med makk og dupp, va d på tide å gjøre nå me d.
Fredagen kjørte vi av gårde t fjells, og fant et fantastisk vann å nyte kvelden ved. Inger, Magnus, Terje, lille voff og så mæ da. :)


E d nå vi her nord har mye av, så e d vær, og vi va heldig, fikk både sol, regn og vind på en kveld.
Men når Han der oppe kunne bestemme sæ, stilna vannet ut over natta, og vi kunne sett oss ved bålet og bare nyte livet.



Åh, d e lenge sia æ har sittet ved et stille fjellvann og bare venta på at fisken sku bite. D va så godt å bare drømme sæ bort, fylle kvelden med venting- venting på at duppen sku forsvinne under vannflata, så æ kunne dra opp fangsten.

Vi endte opp med 6 fine ørreta, Inger viste sæ å ha hallet i god behold, da ho fikk d meste av fangsten, men æ trur d har nå me den flotte "femme fatale" (lyserosa) fiskestanga ho har investert i. D viste sæ riktignok at æ åsså hadde litt hall å fare med, kor æ har henta d hen, vet æ ikke nå om. Stakkars Terje måtte trøste sæ me bare ett bidrag til kveldsmaten, men desto like fornøyd med at han fikk den største. Siden Magnus ikke akkurat kan skrifte med å væreså glad i hverken fisk eller fiske, blei han kveldens bålmester, en oppgave han klarte med glans.



Kvelden va fullkommen, og æ glede mæ t neste gang. Frosne småfingra blei fort glømt mens kveldsmaten blei inntatt attme bålet; helstekt ørret, med champignon og fløtesaus til. Nyydeli!

Håpe på flere sånne tura i sommer, balsam for sjela og rekreasjon for et stressa hode. :)
Nice!

Vasen

(vasen på bildet e et illustrasjonsfoto, henta fra nett.)

Æ fikk en gang en vase. D va den fineste æ nån gang hadde sett, og va alt æ kunne ønske mæ; me sine perfekte trekk og fine farge, passa den inn akkurat der æ ville ha den.
Tidligere har æ hatt et par liknende vasa, men dem passa aldri helt inn; men, så kom dagen da æ fikk den æ ville ha, og den som gjorde livet mitt komplett.
Æ trivdes med den, der den stod i vinduet og va en del av livet mitt mens æ flytta rundt og studerte, ja, den va faktisk me mæ overalt.
Æ pleide den, tørka støv av den ofte førr at den sku beholde glansen, satt fine blomster i den førr at æ og andre sku kunne beundre den. Blomstern blei bytta ut fortløpende, alt etter ka som skjedde rundt mæ, og den har delt mange tide ilag med mæ- buketta fra pappa sin begravelse, hestehovan ho Lisa plukka t mæ en varm vårdag, vakre rose gitt av kjærlighet, flotte tulipana kjøpt for dekorasjonen og gledens del og lilje fått i bursdagsgave.
I mitt stille sinn tenkte æ mang en gang kor heldig æ va, som fikk akkurat den vasen, og æ va lykkelig. Lykken kom med vasen, æ følte ting æ ikke hadde følt før, og tia etter at den kom, e nå æ tenke tilbake på med glede.

Men så en dag, oppdaga æ at d va kommet skår i vasen min. Den stod så fint i vinduet og lyste, og d va da æ sku tørke støv av den at æ oppdaga d forferdelige.
Æ prøvde fortvilt å leite førr å finne delen som mangla, og etter langt og lenge, mange tåra og såre stunde, fant æ biten. D va en lang prosess å reparere den, førr æ hadde nemlig bestemt mæ førr å legge min flid i å få den så god som ny igjen. Æ pussa og limte, måtte prøve tre limtypa før æ fant nå som fungerte- d e ikke alltid lynlim fungere best, nån gang må det hardere skyts til, og d hende at d tar lengre tid før d tørke. I fare førr å lage større skår og sprekka i vasen, va æ så forsiktig, forsiktig mens æ holdt på. Men det gikk omsider.

Letta pusta æ ut, og va glad førr at æ ikke måtte flytte den fra plassen sin i vinduet, plassen som har vært der så trygt og lenge. Dagan gikk, og æ va ofte borte førr å sjekke, om alt stod bra til.
Lenge trudde æ d sku gå bra, mitt store limeprosjekt, men etter nån måna begynte tvilen å spire i mæ- har æ gjort d rette? Va d på tide å kaste den, kanskje æ bare va blitt lei, både av fargen og utseendet? Æ prøvde flere ganga å snu på vasen, sånn at skåret ikke sku vises når æ va inne, men d slo m alt førr ofte at da vistes d utenfra, og d e heller ikke bra.
Æ prøvde fler gang å pusse på den, få den blank og fin igjen, men d va ikke helt d samme lengre. D va akkurat som om glansen det skjøre porselenet hadde mista litt av sjarmen, førr d stoppa alltid litt opp akkurat der den lille biten hadde falt av...

En dag fikk æ nok. æ vaska rundt, og fant ut at d va på tide å bytte den ut, på tide å slippe lyset inn i stua, og pakke bort vasen. Så æ satt den i boden. Der stod den og støva ned flere uke, men æ blei ikke komfortabel me at den mangla, det blei et tomrom der den ikke va på plassen sin, æ flytta rundt på mange av de andre pyntegjenstandan mine, og prøvde fortvilt å finne symmetrien i det, men det blei ikke bra nok. Tryggheta va borte.

Vasen kom på plass igjen.


Nu sett æ atter en gang og lure.
Va æ førr snar? Skal æ kjøpe en anna vase å ha der isteden? Koffør va d så tomt uten den? Va d feigt av mæ å ikke prøve lengre, å ikke pakke vasen helt bort før æ henta den igjen?
Mange spørsmål, men ikke så mange svar.
Nu sett æ egentlig og lure.
Konklusjonen e vel enkel, og løsninga e grei. Æ må være bestemt, d må skje på samme måte som når man riv av et plaster, hardt og fort- da får man ikke tid t å ombestemme sæ.
Ka e d æ ikke vil miste? Alt æ beundra før, alt æ likte så godt ved den jo borte. Eller e d borte?
Ja, men den har jo fått hakk i sæ! -Men, e ikke d en del av sjarmen, å vite at den har vært brukt? Sånn at æ kan tenke tilbake, og forbinde et minne til hvert enkelt skår, til hver enkel ripe og lyte som sku dukke opp framover? E d ikke d ting handle om????!

Nu e æ usikker igjen, usikker på om æ skal ta hele vasen og dryle den i søpla en gang førr alle......Eller?

Hasj- sjokk for politiet i Narvik....

Ja, så va d atter en gang et faktum. Media, eller rettere sagt lokalavisa får endelig opp øyan førr d vi alle har visst lenge; Narvik e et "narkoreir". Ungdomma helt i begynnelsen av tenåran får merka på rullebladet sitt, og må innse at virkeligheta faktisk e ganske steinhard. Ja, faktisk like steinhard som miljøet de voks opp i.
Personlig syns æ d va på tide, huske sjøl fra tida på videregående, da d allerede den gangen va et omtalt tema. Tenke tilbake på gangen æ blei invitert på et vorspill som 18-åring t ei venninna, og fikk sjokk da æ innså etter ei stund at den egentlige festen foregikk på soverommet, me storbøtta i midten. Æ kjenne æ blir irritert!
"Politiet fortviler", ja, piss mæ i øret. Skjønne godt dem fortvile, førr d gjør æ å.
Jada, æ har hørt alle unnskyldningen, og sett alle effektan. Men, d e allikevel like trist når æ høre friske ungdomma som sitt og legalisere og rettferdiggjør d her førr sæ sjøl og andre. Intervjuet i Fremover her om dagen, der ungjenta si at "jeg skjønner ikke oppstyret, alt jeg gjør er å røyke en plante.." Føy til et liksom, og et atte, asså, så har du et meget gjennomtenkt og klokt utsagn.

Samtidig ringe d en eller anna ubetenksom leser inn t dagens telefon og påberope sæ følgende utsagn: " 80% av alle voldtekta skjer av nån i alkoholrus, men d e d ingen som tenke på. Hasjrusen derimot, e helt ufarlig, og det begås færre lovbrudd førrdi man blir rolig istedenfor idiot som i fylla". -Ka i fan??? E veldig begeistra førr statistikk og prosentregning, dersom man har bakgrunn for fakta, og ikke rein skjær gjetting. Så moralen e med andre ord, røyk dop, unngå å bli voldtektsforbryter. Herregud, akk og amen!
Jada, rusen e så myye bedre, man blir ikke fyllesyk, blablabla og atter bla! Akkurat d e en debatt æ ikke engang gidd å ta opp, æ velge bare å statuere med det faktum at Cannabis E og BLIR et narkotikum. Førr ikke å snakke om terskelen til andre rusmidla som blir så mye lavere når man først har begynt med et narkotikum som ofte omtales som "lett". Med tanke på de psykiske biviskningen, så e d alldeles ikke nå lett stoff, men hver sin smak.
Kjenne flere som prøve, og har prøvd å overbevise mæ om at d e æ som e syndern her, førr æ drekk jo faktisk alkohol, og d e jo ikke nåkka bedre. Ærlig talt så gidd æ ikke engang unnskylde mæ en gang, eller tenke tanken, førr æ forstår behovet førr å legalisere sin egen avhengighet ved å bruke "enn du da-metoden".
Førr all del, dåkker som har løst å holde på me d her, fell free, æ skal ikke stoppe dåkker. Alle som over 18 år har egen fri vilje, og dessuten full myndighet ifølge norsk lov, og det betyr at man gjør som man vil, heldigvis. Og, ja, førr nån kan d kanskje være like greit å bruke hasj istedenførr sprit, så man, Gud forby, blir "voldtektforbrytera", eller uanstendig på andre måta.
Men æ vil ha mæ frabedt å få amøbe-argumenta om kor bra d her e. Og så syns æ dessuten at dersom du skal ruse dæ på nåkka som faktisk kommer på rullebladet, og som ligg og syre sunn hodet og kroppen din i månedsvis etterpå, så kan du låse dæ inn på et hemmelig rom langt unna mæ; så slipp æ å måtte ta stilling t d faktum at du ødelegg førr flere enn dæ sjøl!
E virkelig glad førr at politiet begynn å forstå ting, og at det kommer fram i lyset. Sånn at om nån år, kan kanskje foreldra både i Narvik og Gudsforlatt omegn slippe ungdomman sine ut uten å vente dem hjem høy på nå anna enn livet. :)

Da va dagens frustrasjon ute av hodet...for now.

Lillesøstra mi

Den 10. februar 1988 blei æ storesøster t ho som skulle bli min øyensten og min beste venn.

Ho e og blir førr alltid min viktigste brikke i livet, og en del av speilet mitt som alltid vise mæ korsen ting egentlig e. Etter en oppvekst kor vi egentlig aldri blei enig om vi likte hverandre eller om vi i d hele tatt kunne utstå hverandre, blei vi omsider såpass voksen at vi skjønte at blodsbånd e sterkere enn nån ting anna.

Til å være hele 4 (!!) år yngre enn mæ, i hvert fall to måna hvert år, e ho ufattelig mye smartere enn mæ- av og til. Ho e mer fornuftig, mer oppegående og mer moralsk enn mæ- av og til.

Av og til e ho mer irriteranes, mer humørsyk, mer vanskelig og tverr en mæ åsså.

Men d e åsså bare av og til.

D viktigste e at ho e den mest fantastiske lillesøster æ nån gang kunne ønske mæ, og den flottaste jenta æ veit om.

-Kjære lillepus, e så gla førr at æ har dæ. Sett sånn stor pris på å være i din familie, ka sku æ gjort uten dæ?

Vi har gådd gjennom ild, regn og stormfulle vinda ilag, og d e godt å vite at du alltid vil være der, uansett.

Sisters by chance- friends by choice!

Elske dæ!

A walk down memory lane

Pappan min

den siste tåre

var alltid vondest

stillheten bar med seg

sorg og smerte

den siste tåre

var alltid god

fordi jeg kom nærmere deg

stillheten bar med seg

et løfte om glede

den siste tåre

ble felt for deg

stillheten bar med seg

håpet, troen og kjærlighet

-Monica, 2005-

At det skal være mulig å savne noen så intenst.

Pappan min va mitt store idol..Ja, på samme måte som Pippi Langstrømpe va d da æ va lita.

En klok mann, visste alltid svar på mine spørsmål, hadde alltid hjelp t mine problema, og støtta mæ. En strengere, men samtidig mer hengiven far skal man vel leite lenge etter.

E svært takknemlig førr alt du har lært mæ, og e stolt av at nettopp du va den som gjorde mæ til den æ e.

Kjære pappa Jim.

Du var for god for denne verden

vi skjønte du måtte dra

alt for tidlig på den lange ferden

jeg vil aldri glemme de ord du sa

En engel iblandt oss er hva du er nå

dagene går, jeg prøver å forstå

vi klarer oss alltids, det vet du vi vil-

kunne du ikke bli her bare litt til?

Det gode du har lært meg

vil alltid være viktig

hjelper meg og mine å gjøre ting riktig

Du måtte reise videre, forlate vår jord

dine døtre vil alltid minnes de kloke ord

smertene ble for tunge, veien ble for lang

jeg vet du er i himmelen og hører englesang

Minnene lever, og tas vare på

Hvil nå kjære pappa, jeg savner deg så....

- Monica, 2005-

FLINK!!!

En booster-låt av de sjeldne. Sku ønske nån kunne spille den i hodet mitt hver mårra...


Herregud, hvor flink du er med både armer og ben
Det er søren meg genialt hvordan du kombinerer dem
Herregud, hvor flink du er til å dusje og kle på deg selv
Nå har du jaggu meg stått opp og er våken helt til det blir kveld
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Herregud, du er så flink og spesiell

Herregud, hvor flink du er til å spise ristet brød
Og du klarer å steke bacon helt til den blir sprø
Herregud, hvor flink du er til å si hei og hadet til folk
Nå har du faen meg rukket å spørre om hva du gjør i sin nye jobb
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink
Herregud, du er så flink og spesiell
Ja, du er søren meg flink
For deg er allting mulig
Du kan lage ting, 100 % naturlig
Du er selveste mennesket
For deg går allting an
Du er så god til å tenke
Du kan legge en plan
Har du lagt en plan?
Har du lagt en plan?
Du må legge en plan

Herregud du er så flink til å være menneske og ikke dyr
Ja, du kan sette i en kontakt,
du kan trykke på en kontakt på masse dyrt utstyr
Fy faen å flink du er tross alt og likevel
Etter alle disse år på jord så klarer du og ligne på deg selv

Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink Herregud, du er så flink og Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink Ja du er flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink, flink Herregud, du er så flink og spesiell

Gutten i mitt liv :)

Dette e gutten i mitt liv...

At et lite dyr skulle komme inn i livet mitt og gi mæ så mye glede, e mæ ei evig forundring.

Kom som mishandla, nervøs og uten interesse for omverdenen, og har nu blitt mitt lyspunkt i hverdagen.

Så deili å komme hjem t en som ALLTID e like glad førr å se mæ, og alltid e klar førr nye utfordringe.